Da var man ute i perm da...

Da var man ute i perm. Er deilig, men er fortsatt veldig mye som skjer på engang. Er jo gjerne slik når man har et barn fra før av :P
Det blir vel mest kreativitet nå og hvile mens jeg venter på at jeg nedkommer. For det er jo det jeg gjør, venter i spenning. 

Da er virkelig alt på stell og på plass. 
Funderer litt - den siste tiden hvor man bare går og venter, er det til for at vi kvinner skal glede oss til selve fødselen? Det er ikke hyggelig å bli lei på slutten slik som nå, alle sier det er vanlig, men får jo litt dårlig samvittighet. Gleder meg til å få bli kjent med denne lille prinsen, føler meg mer og mer handikapet nå som kroppen min forbereder seg til fødsel. Vil bare at ting skal bli normalt igjen. Den som venter på noe godt venter ikke forgjeves! Er det ikke det man sier?

 

Siste innspurten nå... *phew*








22.02.2015

Idag har gutta mine stått på ski. Først dro samboeren min med en kompis og gikk på ski rundt i Holmenkollen, hele 14,4 km gikk han. Da han kom hjem igjen satt en oppspilt liten gutt og ventet. Vi kjøpte nemlig nye skistøvler og staver til han igår. Han stod opp idag og satte skoene fast på skiene og på stueteppe stod han oppi. 
Hele dag hadde han ventet på å få kunne prøve ut skiene sine.
Thomas kom hjem og spurte Lucas om ikke han ville bli med til Drammen. Lucas spurte hva det var de skulle der, og fikk til svar de skulle hente noen nøkler. Lucas var bestemt da han svarte: Nei det vil jeg ikke, ikke før vi har stått på ski. :D
Dermed var det avgjort, de skulle ut på ski. Gutta kledde på seg og tok med seg ski og utstyr. Satt og håpte på en flott opplevelse for Lucas. Er ikke alltid han syns ting er like lett og da er det fort gjort at han gir opp.

Etterhvert kom guttene hjem, da hadde de gått ca. en time på ski, Lucas var henrykt, de hadde gått 2 km og Lucas hadde syntes det var veldig gøy. Litt uvant å stå med staver, men det er jo første gangen han står med staver så det var ikke så rart. :D
Er veldig stolt over han, og kanskje har vi funnet en aktivitet vi kan ta han med på som gjør at han blir sliten og kanskje som han blir glad i. Har vært så vanskelig å finne en aktivitet som han selv har ønsket å gjøre, men tror nok vi endelig har funnet noe vi kan bygge under. Ski om vinteren og sykkel om sommeren, det er perfekt :D

Da gjenstår det bare at jeg lærer meg å stå på ski også, ifjor påske stod jeg for første gang på 13-14 år. Det var skummelt men i år har jeg fullt utstyr og skal mestre det til en viss grad :D


Nyte det resterende snøen som er nå, for man vet jo ikke om det vil komme noe mer eller om det vil fortsette smelte og være mildt fremover. 
 

Glede seg til <3

Det jeg gleder meg mest til:

1) Sove på magen min igjen 
2) Sove en god nattssøvn uten smerter
3) Bli kjent med nurket
4)Trene
5) Være en ordentlig familie igjen
6) Få tilbake kroppen min
7) Mange nye minner
8) Sommer!!!! 

 

 

 



 

Nok søvn?


Når det er rett rundt hjørnet, fødsel kan skje når som helst, så får man beskjed om at man skal hvile mest mulig slik at man har mest overskudd. 
Jo nærmere jeg føler fødselen er, jo dårligere sover jeg. Det er så mye smerter i bekkenet og ryggen som gjør at jeg ikke orker mer. Kan ikke huske at det var så slitsomt den siste tiden. Når jeg ikke klarer å kontrollere smerten lengre, da skjønner jeg hvor sliten jeg egentlig er. 
Det å grue seg til å legge seg fordi man vet at om ikke lenge så våkner man av smerte også ikke kunne snu seg fordi det også er vondt. Klarer ikke helt å slappe av ordentlig. Føler seg nesten ikke menneske lengre, og man blir veldig irritabel. Sånnsett skulle jeg ønske jeg ikke hadde et barn fra før av, for det er urettferdig overfor han. Men han er helt fantastisk! Han i seg selv er en påminnelse på hvorfor jeg gjennomgår dette igjen! :D

Gleder meg til å være ferdig med dette...  

Hva får deg til å føle deg mest som en kvinne?

  


Det er noenting som er viktigere enn andre ting når det gjelder utseende. Det er ting ved en selv som MÅ være på stell for at en skal føle seg vel for seg selv. 
For eksempel, så lenge jeg har fikset mine bryn og neglene mine, så kan resten være det samme. Jeg føler meg ikke kvinnelig hvis ikke jeg har neglene mine på stell. 

Idag har jeg fått neglene mine stelt og jeg er sååå fornøyd. Går til min faste plass og sverger ved de for alt av hudpleie, kroppspleie og velvære! 


Elsker å ha fargede tupper enn alltid å ha hvite tupper. Pleide å gjøre dette månedlig og bytte fargen per gang. Nå er jeg i gang igjen :D 

Spørsmål til dere: HVA ER DET SOM GJØR AT DERE FØLER DERE KVINNELIG? HVA MÅ DERE HA PÅ STELL?

Da er tiden inne... eller?

Alt tilsier at mini skal komme nå rett rundt hjørnet, men tenker litt, hvordan var dette igjen? 7 år nesten siden sist, og da sies det at man er tilbake til å være første gangsfødende. Dette tror jeg ikke helt på, kroppen kan vel ikke glemme en slik påkjenning? Hjernen blokkerer ut slik at vi ikke kan fortelle nøyaktig hva smerten er eller hvordan det føltes, men det ligger der i underbevissten. Og kroppen vet jo hva den skal gjøre uansett.

Idag var jeg sikker på at nå skjer det, kynnerne var kraftige og hoftene mine støtter meg ikke opp lengre. Det er virkelig rett rundt hjørnet, det er jeg sikker på. Både mini og jeg er leie av å ha han inni der :P Han sparker og dytter seg nedover stadigvekk virker det som. Han har jo festet seg så begynner hvertfall å bli klar. 

Det er to skoledager igjen på meg også er jeg ut i perm. Det blir deilig. Å kunne bare fokusere på at fødselen kan skje, uten at det blir stress. 




Overraskelses babyshower



Tenk at min venninner og samboeren min har klart å holde noe slikt hemmelig! Ante ingenting, trodde jeg skulle på kaffe til en venninne sammen med min samboer og hente klærne vi skulle arve fra hennes skjønne prins. Ante ingen fred og fare. 
Kommer dit også i det jeg er på vei inn i stuen så er det fire jenter som bykser frem og rett og slett skremmer meg :P Fantastisk morsom film av akkurat denne seansen, og hadde virkelig død av latter hadde de klart å skremme vannet av meg, bokstaveligtalt.

Det var utrolig koselig :D fikk mye fint og storkoste meg <3 

Tusen tusen tusen takk for alt sammen <3 Utrolig glad i dere alle <3

 




 

Pleie seg selv - me time




Da jeg gikk på Hudpleie Akademiet, brukte vi Decleor, Matis, MD Formulations, og Priori. Jeg forelsket meg helt i Decleor sine produkter, og bruker den enda den dag idag :) Siden det ikke er så lenge igjen til jeg nedkommer og jeg opplever mye smerte og ubehag, har jeg valgt å pleie meg selv litt. Akkurat nå sitter jeg med en Decleor maske som skal gi fuktighet i tillegg til at den har anti-age. Nei, jeg mener ikke jeg har rynker, men det er for å forebygge for mye rynker. 
Jeg kan ikke si at jeg er det perfekte eksemplet på en hudpleier med tanke på det jeg utsetter huden min for til tider, slik som solen. Elsker å sole meg og bli brun, men det er ikke bra for huden din, og det øker jo aldringsprossessen. 

Etter jeg har tatt av masken nå, skal jeg farge brynene mine, det har jeg ikke gjort på to år :) litt vanskelig å farge sine egne vipper med det utstyret jeg har dessverre, men heldigvis har jeg såpass mørke fra før av :)  Elsker dette merket. Det blir så fint syns jeg :D 



Ikke bare har jeg pleiet huden min, men jeg har i tillegg pleiet håret mitt. Jeg får slike impulsive innfall og farger håret mitt mye, og da mener jeg mye! Ifjor så bleket jeg håret mitt syv ganger.  Dermed har jeg brukt Moroccanoil serien, og det har virkelig hjulpet meg. Håret mitt er nesten tilbake til frisk og sunt igjen. Har lovet frisøren min å la håret mitt være og ikke finne på noe mer farging. So far so good, men jeg savner det rød håret, det gjør jeg.

 orginal - svart

 Blåsvart med rødt under..

 honning brunt

 mørke brunt og lyse brunt under

 raspberry pink

 plumme rød

 oransj rød

 

Som dere skjønner har jeg gjort mye :P har også hatt lilla, men fant dessverre ikke noen bilder av meg med det.

 

 

14.02.2015



Først og fremst ønsker jeg alle der ute en fantastisk Valentine's dag! Det handler om å verdsette alle man er glad i! <3 Syns denne dagen er teit egentlig, det er som om det kun er idag vi viser kjærelighet overfor hverandre?! Er ganske sikker på at alle som er i et forhold viser det og sier det hver dag til sin kjære. Jeg vet at jeg gjør det med min! Jeg sørger alltid for å si det til mine gutter og fortelle alle jeg er glad i at jeg er det, enn å vite at jeg aldri sa det og kommer til å angre over det, den dagen man blir borte. Dagen feiret vi ved at vi sov lenge, gjorde en del husarbeid, dro på shopping og spiste lunsj/middag på Bambus Sushi. Nå sitter jeg og skriver her samtidig som jeg rydder opp i alle filmene mine, mens samboeren min prøver ut sin nye C.O.D. 
Når alt er ferdig blir det å kose oss med Taken 3 og iskrem og litt godis :D men det som er er at vi hadde gjort dette uansett om det er Valentine's eller ei. Vi vedlikeholder forholdet vårt så ofte vi kan <3 Det er viktig å pleie forholdet når man har barn og hvertfall når det er en på vei. Det er nå 2-4 uker igjen til jeg nedkommer. Dette vil jo snu livene våre på hodet igjen :) dermed er det viktig at vi tar vare på forholdet vårt :D også etter at barna er kommet og igang :D

 Det er meg idag, uke 36+3, nå gleder jeg meg til å være ferdig, slik som de fleste gravide kvinner er på slutten av svangerskapet. Bekkenet mitt er så vondt for tiden, skulle ønske at bekkenet ikke løsnet på seg før sånn max 24 timer før babyen skal komme. Da slipper man flere måneder med ubehag og smerter, i tillegg så vet man da at babyen kommer i løpet av det døgnet :P perfekt spør du meg. Han er en veldig aktiv liten gutt, og det har mine ribbein på høyre side fått kjent. De er ømme, og det hjelper ikke akkurat at han sparker opp dit til tider. Kynnere har jeg nå hatt i en uke, og syns de blir mer og mer intense, så ja jeg føler jeg er klar nå igrunn. Lucas er også utålmodig, spør hver dag nå om ikke lillebror skal komme idag. Hadde ikke gjort meg noe som mini kom nå i løpet av denne uken, hadde det ikke vært for at det er min siste uke på skolen. 
Han trenger nok å bli ferdig utviklet også da, hjelper jo en del på hans start ute i verden :D 

Fikk endelig pakken min fra Hobbyklubben! :D ble litt små skuffet for trodde jeg skulle få massevis av garn med i den ene bagen, men men. Blir hvertfall å begynne å hekle forskjellige ting og tang :D Blir morro å komme igang, må bare kjøpe litt garn :D

 


Bestilte to slike til min charmsarmbånd jeg fikk av Thomas til jul. Der står navnene til begge sønnene mine på hver sin. Den til mini i magen vil ikke bli tatt i bruk før han kommer selvfølgelig. Gleder meg til de kommer, da skal Lucas få lov til å henge på sin der han selv ønsker :D <3 

En annen ting jeg har bestilt og fått i posten er sånne My ID armbånd for barn der det står nummeret til oss foreldre som folk kan ringe om barna har kommet bort fra oss :D de er veldig smarte igrunn. Blir kun brukt skulle vi vært på et sted hvor det er stort og med mange mennesker.
I tillegg har vi fått kjøpt inn det aller siste vi trengte til babyen i Sverige :) Veldig deilig.

Håper dere har hatt en fantastisk helg hittil! Ønsker dere en flott helg videre og vinterferie for de som har det!! :D 




 

Å bli skremt og nærmest få fødselsangst av andres historier..



Idag leste jeg en artikkel via Babyverden.no der en jordmor uttaler seg om at dersom man ikke har noe positivt å si om svangerskap eller fødselen så kan man holde det for seg selv. Grunnen til dette er at de ser en økning på kvinner som gruer seg og nærmest utvikler fødselsangst på grunn av alle disse skumle skrekk historiene man hører eller leser fra venner, venninner, og nettet. Jeg klarte ikke å la være å kommentere dette innlegget. Syns det begynner å bli hysteri rundt alt og ingenting jeg nå. Snart får man vel ikke dele sine opplevelser heller med noen. Under er min kommentar til innlegget. 

 

"Det er mye skrekk historier, men man må også være forsiktig med å tro på alt. Det kan ha vært en traumatisk opplevelse for kvinnen, men er ikke sikkert det egentlig var så ille som de selv husker det. Hvor mye husker du egentlig fra fødselen din i detalje? Jeg har gått gjennom min fødselshistorie på min første fødte flere ganger og jeg husker jo ikke alt som skjedde. Hodet mitt koblet av og kroppen tok over. Man havner jo inni en boble og da får man ikke med seg absolutt alt som foregår rundt en selv heller. 
Det er også viktig å huske at ingen har lik fødsel eller opplevelse av fødselen og det er mange variabler i slike tilfeller. Det å ha et åpent sinn er viktig, alt og ingenting kan skje under en fødsel. Hvis man blir redd for de historiene og påvirket ville jeg da ha pratet med den jordmoren som følger en opp og få skilt ut de tankene. Hvis ikke blir jo svangerskapet også en negativ ting for deg, og det er synd. For det er noe som er veldig vakkert og fødselen også."



Hva mener dere om dette?! Er det virkelig gått så langt til at vi lar oss påvirke mye lettere nå enn det vi gjorde før i tiden? Eller er det bare det at man haar begynt med å være mer åpen om ting som skjer rundt omkring oss i samfunnet? At man tør å innrømme at man blir vettskremt av alle skrekkhistoriene?

Man opplever masse forskjellige og det er selvfølgelig vonde ting man helst ikke vil oppleve, men det betyr jo ikke at det er det samme for alle andre. Man håper jo på best mulig resultat og prosessen dit. Alle vet jo at det er vondt å føde, men det varierer jo fra kvinne til kvinne. Noen tåler masse smerter mens andre tåler mindre, slik er det med all smerte man opplever i sitt liv. Likevel så gjør vi jo dette flere ganger. Jeg er jo i gang igjen jeg, selvom jeg syns det var vondt første gang også. Men alle som har et barn fra før av eller vært gjennom dette, vet at til syvende sist så er det verdt all den gleden og lykken man får fra et barn <3 

Sminke og mote

















Det er så mye kult og fint der ute. Bare syns ikke alltid det passer seg å sminke seg slik på en vanlig hverdag. Syns det inni mellom kan bli litt mye. Klær har jeg så mye av fra før av, skal jeg ha dette må jeg vel rydde i garderoben min igjen i tillegg til at jeg trenger nok uansett en walk-in-closet minst. Samme gjelder sko egentlig. 

Hvor flink var du til å ta bilder under svangerskapet?











Kan ikke huske om jeg tok så mange bilder ved første svangerskapet egentlig, har kun funnet to bilder på min eksterne harddisk, men får de dessverre ikke over på mac'en min. Har hvertfall vært flinkere med dette svangerskapet, problemet er bare det at jeg ikke husker hvilken uke de forskjellige er tatt i utenom det aller siste. Den ble tatt igår kveld og jeg er nå i uke 36. 

Hvor flink var du til å ta bilder under svangerskapet?

Hudpleie og velvære



Nå er det lenge siden jeg har drevet med hudpleie, ga bort siste behandling før jul egentlig. Det jeg savner mest er vel egentlig å motta behandling :P men det er ganske dyrt ja. Får gjort ganske så mye på meg selv da, men det er ikke det samme som om noen andre gjør det på deg. Stod og tenkte på det i dusjen igår, nå er det lenge siden jeg har gjort noe spesielt for meg selv. Før gikk det ikke en kveld uten at jeg gjorde et eller annet. Om det var å gi meg selv manikyr, pedikyr, sitte med maske eller farging av bryn og forming. Kjenner at det hadde vært utrolig deilig med rygg, nakke og skulder massasje, det er nok av knuter å jobbe med der. Det er dessverre ikke bare å gjøre det, det koster en del også, samboeren min masserer meg men det blir ikke optimalt siden jeg ikke kan ligge på magen og han er operert i håndleddet og får ikke lov til å belaste den enda. Blir vel mer massasje på han fra meg i denne tidsperioden. 

 Den beste massasje formen jeg vet om :D Anbefales på det sterkeste. Steinmassasje. 

Når er det man egentlig begynner å ta seg råd til hudpleie behandling? Må innrømme at jeg ikke hadde tenkt på det før jeg selv utdannet meg som det for to år siden. Min mor går en gang i måneden ca. men hun er jo en godt voksen dame, og de har gjerne litt mer råd til dette. 

Hva mener du?

Rydding, kasting, og komme i orden

Det er helt utrolig hvor mye man egentlig samler opp av ting og tang opp gjennom årene. Idag dro samboeren min og jeg på lageret vårt for å se hva vi hadde der, hva som kunne kastes, i tillegg til at vi hadde med noe nytt som skulle plasseres der. Grunnet vår bo situasjon så har vi mesteparten av tingene våre på lager. Det som er utrolig er at vi har masse ting og jeg har masse klær :P men vi mangler en god del møbler. Riktignok har vi jo en del møbler i leiligheten vi bor i, men det er ikke mye der heller som er vårt igrunn. 
Det var veldig mye rart vi fant inni der og enda er det nok en del vi kan rydde oppi men det er så vanskelig når man ikke helt vet hva man trenger når vi skal flytte igjen. Nå har vi hvertfall oversikt over alt som står der i tillegg til at vi har fått kvittet oss med en god del ting og dubbeditter som bare lå der og støvet ned en hel masse. Fant også ting vi kunne ta med tilbake til leiligheten og bruke der. Var veldig deilig å ta en ordentlig oppryddning, men det var mye tull.

Det gjør det også lettere å holde orden på tingene våre, og det slipper å hope seg opp for mye i leiligheten også. Det blir nok mye som oppsamles her og som vi i senere tid lurer på hvorfor vi har. Det er også mye her som ikke er vårt så vi har nok ting for å si det slik. Bortskjemt sånnsett. 

 

Husker også da foreldrene mine skulle flytte ut av huset sitt på over 300 kvm også skulle flytte tingene inn i leiligheten vi bor i nå på 100kvm, og noe av det kunne de ta med seg der de bor nå og det var 75kvm eller noe slikt. Da var det MYE man hadde samlet opp gjennom de 13/14 årene man hadde bodd i det huset. Både foreldrene mine og ikke minst alle vi tre barna. Det var et prosjekt det. Skjønner ikke helt hvordan man får til slikt men men. 

Er vel mye verre med de som har det kronisk å ikke kunne kaste noen ting. Slike samlere som samler så mye ting og tang at det blir ubebolige vilkår. Det er skummelt. Det sies at rommet ditt eller huset ditt speiler hvordan det er i tankene dine, så hvis det er mye rot rundt deg så har du mange tanker som går i spinn uten at du får orden i de i hodet. Derfor sies det at har du tankespinn og går i surr så burde du ryddet omgivelsene dine. I noen tilfeller tror jeg dette stemmer men fungerer det for alle?

Skal bli godt når vi endelig finner drømmehuset og flytter inn. Få det slik vi vil ha det og plass til alt vi eier + litt til. 










 

Kreativitet i mitt hjerte.

Idag har jeg endelig fått bestilt min velkomstpakke i hobbyklubben, etter mye frem og tilbake med adresser osv. Jeg er en veldig kreativ sjel, elsker å tegne, strikke, hekle, male, lage ting... bare jeg får gjøre som jeg vil er jeg fornøyd. Er ikke så glad i å følge oppskrifter når jeg hekler og strikker, jeg kan godt ta utgangspunkt i de men det blir som oftest gjort på frihånd. New York Rangers (Hockeylag i USA, NHL) pleddet til mini og samboeren min er gjort på frihånd. Tok mange måneder og krevde mye tålmodighet, men jeg fullførte :) Malen for dette pleddet er faktisk alternativ kamp drakten til New York Rangers.  

 Nå jobber jeg med et pledd som skal tilsvare de colombianske flagget, siden det er der jeg er adoptert fra så vil jeg ha noe slikt også til mini og Lucas. Skal legge ut bildet av det når jeg er ferdig. Har også lovet Lucas en storebror gave, som han da selv har ønsket og det er en lyse blå genser. 
Venter bare på min velkomst pakke fra Hobbyklubben, gleder meg veldig :D Det følger med så mye forskjellige, jeg har valgt tre bøker om hekling siden det er det jeg driver med mest. Heklenåler i et blått futural, en bag med masse garn og strikkepinner og sikkert noe mer oppi. Fikk bestilt masse :) Da vet jeg at jeg har nok å drive med fremover :)

 Dette er da bagen med strikkeutrsytret jeg bestilte, men ikke bøkene på bildet :) Drev også med en del sying før og designet mine egne klær. Det var da jeg hadde tilgang til min mors symaskin. Jeg har enda en drøm å kjøpe meg en overlokk maskin, bare syns de er så dyre :P 
 en dag eier jeg en slik en og jeg syr klær igjen for harde livet :D

Når det gjelder tegning, gjør jeg dette inni mellom, jeg bruker det mye som terapi egentlig. Disse tegningen ender opp i en bok jeg har lagd, der alt det som er veldig personlig ligger. Det er ingen andre enn meg som får gå inn, samboeren min har sett noen sider i den, men det er det. Tegner mest tegneserie aktige mennesker, men kan også tegne ekte mennesker og andre ting.  her har du to eksempler på tegninger jeg har tegnet.

Er veldig glad i å være kreativ og gjør det på så mange forskjellige måter som mulig. Når det er en høysesong, slik som påske eller jul, så elsker jeg å sette i gang juleverksteder med Lucas. Han deler også min interesse i det å være kreativ, han er en liten kunstner.

 

En annen ting jeg fint kan lage noe av, er da vi var på hytten i høstferien så gikk vi en god, deilig lang tur i fjellet. Da plukket jeg diverse ting fra naturen som jeg tilslutt satte sammen til et bildet. Dette bildet er fortsatt den dag i dag på hytten som pynt.

 så dermed skjønner dere hvor glad jeg er i å være kreativ. Det er en del av den jeg er :) det er virkelig bare fantasien som stopper deg, man kan bruke og lage alt mulig :) 










 

En stund siden sist..

Nå er det en stund jeg har vært her inne, beklager dette. Har hatt mye skole å fullføre i tillegg til at jeg ikke er helt i form. Er usikker på hva det er for noe, men jeg har hvertfall fått snakket med jordmoren min om alt jeg bekymret meg for. Har blitt mye roligere etter den samtalen og sammen med min samboer har vi skrevet et brev til jordmoren som skal ha med oss å gjøre når vi kommer inn på den store dagen. Da vet jeg også at Thomas vet hva som skal skje den dagen og at dersom jeg ikke klarer å fortelle det selv så kan han ta over. 

Ellers så er jeg ikke helt i form, vet ikke helt hva det er, men det skal ikke mye til før jeg blir sliten. Blir liksom anpusten av ingenting. Føler meg inni mellom som om jeg har røykt flere kartonger også skal til å gå opp en oppoverbakke. "Dør" jo lenge før jeg kommer på toppen, føler som om jeg kun har tatt to skritt også må jeg ha pause. Syns det er rimelig frustrerende igrunn. Nå syns jeg egentlig at mini kan komme, slik at jeg kan stille opp og bli meg selv igjen. Hoftene mine blir verre og verre nå også, i tillegg har jeg begynt å få kynnere. Vil bidra i huset jeg også, i tillegg til at jeg er på skolen og gjør det jeg skal der. Syns det blir tyngere og tyngere å puste, og all den kondisen jeg engang hadde har blitt 100 ganger verre minst. 



Idag er det jo morsdag, og siden Thomas stortsett gjør alt her i huset så bestemte jeg meg for at jeg skulle stå opp og la han slappe av eventuelt sove litt lenger, så jeg lagde frokost til alle sammen. Etter å ha laget den frokosten så var jeg så sliten at jeg ikke orket noe mat nesten. Var jo så sprudlende og glad da jeg våknet idag så skjønner ikke helt, er helt drenert for energi. Nå er begge gutta ute og aker, mens jeg skal ta meg av husarbeidet. Satte på en klesvask og la sammen noen klær også måtte jeg sette meg ned. Skjønner meg virkelig ikke på det her. Føler meg så utilstrekkelig og fæl, hvorfor kan ikke ting bare være normalt? Hvorfor kan ikke jeg bare rydde og ordne slik som jeg pleier å gjøre og fortsatt ha overskudd til å kunne leke med gutta mine? Det å høre Lucas si at han skulle ønske jeg kunne bli med ut og ake med han men det går ikke... det er vondt.. :( Igår så hjalp hverken mat eller dusj, jeg måtte legge meg til slutt og jeg vet ikke hvor lenge jeg sov men jeg var borte lenge. Selv etter å ha sovet en del så var jeg enda grisetrøtt... 

Ikveld syns jeg kynnerne er mer intensive, men merker jeg ikke husker så mye fra 6/7 år tilbake. Håper ikke at mini har tenkt å komme i natt. Er klar men ikke så klar :P Så igjen så er det ikke noe som går som planlagt.... De sier jo at andre gangs fødende får mange flere kynnere enn første gangs fødende så da satser vi på at det kun er det. Husker jo ikke hvor intensive smertene pleier å være før det virkelig gjelder, men jeg regner med at jeg vet når det virkelig er i gang, i såfall så lurer jeg på hva som har skjedd med min smerteterskel :P Vet jo at den har endret seg siden jeg fikk min første fødte, jeg tåler mer smerte nå enn tidligere, men likevel, må jo merke for det? Skjønner ikke hvordan noen kan gå rundt i 9 måneder uten å vite at de er gravid før det omtrent ligger en baby i do eller i sengen... det er vel en drøm å føde et barn da, og ikke minst svangerskapet deres. Så er spørsmålet om jeg skal varsle folk at nå kan det skje, også skjer det ikke noe, det er bare jeg som bekymrer meg....? Syns det er litt skummelt, men jeg merker jeg er urolig siden kynnerne er litt sterke nå...

Den siste tiden så merker jeg at både Thomas og Lucas har blitt enda mer knyttet, det er et eller annet mellom de to. Er veldig koselig å se de to. Man merker at det er noe ordentlig godt mellom de to. Ekte kjærlighet mellom de to gutta <3 er så deilig å se. Det er godt å se at Lucas har en til han kan spille på enn bare meg, hvertfall nå som jeg ikke er tilstrekkelig som mor eller lekekompis. Er så deilig og betryggende å vite at jeg har en partner som stiller opp 200% med alt og ingenting. 

Satser på jeg får sove natten gjennom og at det enda er en liten stund til mini melder sin ankomst :D <3

Fødsels brevet

Det nærmer seg med stormskritt nå, merker jeg både vil bli ferdig med det, samtidig som jeg engster meg en del egentlig. Tiltross for at min forrige svangerskap gikk veldig bra, såvidt jeg kan huske. Er det fordi man vet så mye mer at man tenker for mye på alt og ingenting rundt dette med fødselen? Hvorfor må vi mennesker alltid tenke på de verst mulige scenarioene? Syns også det er frustrerende at man ikke har lik fødsel eller svangerskap hver gang, at ingenting er forutsigbart. Det er så mye man kan bli nervøs for, redd for, bekymret for, alt og ingenting. Nøyaktig hva er det man er redd for? Blir man egentlig mer og mer pysete med årene? Eller kommer det an på hva det går ut på?

Jeg fikk beskjed om at man burde skrive et brev til jordmoren man eventuelt får på sykehuset om hva man ønsker for fødselen. Jeg har skrevet et forsøk på dette, men jeg er ikke helt sikker på om dette egentlig er riktig skrevet. Hva skal den inneholde, og er det egentlig noe vits? Hvordan vet man at jordmor faktisk har tid til å lese dette brevet når jeg ankommer? Med min første fødte ankom jeg sykehuset jeg skulle føde på 30 min før jeg var i full gang på å presse han ut. Hadde hun egentlig rukket å lese brevet mitt før den fødselen? Det hjelper kanskje mer for tiden etterpå, barselstiden når du skal bli kjent med babyen og hva man bekymrer seg for på det tidspunktet.
Syns det plutselig er så mye mer man skal tenke på, man skal jo tenke på aboslutt alt, når jeg tenker tilbake så syns jeg nesten det var lettere å ikke vite hva jeg gikk til i forhold til fødsel og barsel. Nå som jeg vet, så syns jeg alt er så skummelt, og slik ting har utviklet seg føler jeg at jeg går på tærne hele tiden. Jeg er bekymret og redd for alt, men samtidig så vil jeg ikke være en hysterisk, overbekymret kvinnemenneske.  



Skrev hva som fungerte for meg sist, og ønsker å prøve dette denne omgangen også, men man vet jo aldri hvordan fødselen blir, om det vil holde med for eksempel lystgass eller om jeg vil trenge noe mer eller om dette går så bra og fort at jeg ikke trenger noenting. Man kan jo også oppleve akutt keisersnitt, det er så mye som kan skje. Blir sliten av alle tankene egentlig. Klarer ikke å la være heller, uansett hvor mange ganger jeg sier til meg selv: "Pust med magen, ro deg ned, slutt å bekymre deg, alt vil gå veldig bra!" 
Man blir jo "syk" av å tenke for mye, begynner å se for seg ting som ikke stemmer. Slik som idag så var jeg sikker på at magen min hadde "falt" lengre ned, men da jeg spurte min samboer om det, sa han at magen er der den har vært i det siste den. Blir oppgitt over meg selv, og at det går an å bekymre seg så mye. Vet ikke helt hvor jeg skal gjøre av meg, jeg håper jeg får noe svar når jeg er hos jordmor imorgen. Syns det er frustrerende, lurer på om det er fordi jeg er lei eller hva det nå er som gjør at jeg tenker slik. 
I natt var jeg sikker på at jeg måtte på sykehuset, men var jo bare hysteri og stress, er så usikker på alt jeg føler for tiden. Sitter og føler kramper i magen, også sitter jeg og tenker er det kynnere? Husker ikke hvordan de kjentes ut for 6 år siden. Alt er så usikkert. Jeg føler meg så dum, som om jeg burde vite bedre siden jeg har jo trossalt vært gjennom dette før, så hvorfor skal alt være så skummelt nå? Merker at jeg vil bare at det hele skal være over, slippe å bekymre meg mer....

linatherese

linatherese

26, Asker

En snart tobarns mamma som er opptatt av det å leve livet slik man selv ønsker det. Er glad i å være kreativ og å trene. Er utdannet hudpleier og nå tar jeg ferdig lærerutdannelsen 5-10 trinn

Kategorier

Arkiv

hits