vre sammen med en terrengsyklist

Strste fan # 1

Min samboer er aktiv terrengsyklist og trives godt med det :-) 
Dette er ikke noe han begynte med da vi ble sammen, han var aktiv lenge fr vi ble sammen. 

Det er spennende flge med p rittene, fr var jeg med p alle sammen. Sto ute i lypene og forflyttet meg, slik at jeg fikk se han flere ganger fr han kom i ml, der det var mulig. Utfordringen min er at jeg, som skrevet tidligere, ikke har frerkortet. Det betyr at jeg stort sett er avhengig av ha med meg en som kan kjre rundt, slik at vi rekker se mannen min flere steder fr ml. Den som kjrte med oss varierte fra svigerfar til svigermor. Alltid veldig koselig.

Svigerfar var landeveis syklist, og syklet Trondheim-Oslo mange r. Fr ofte sykkel historier p bilturen rundt i sykkelritt lypene, og jeg syns det er moro hre om alle minnene og hvordan en syklist tenker. I tillegg fr jeg gjerne historier om de ulike stedene vi besker eller kjrer forbi. Etterhvert som rene gr, s mimrer vi tilbake til rene fr, da mannen syklet og om hvordan det gikk da versus hvordan det gr i r. Fulgte med p tidene via en app eller nettsidene til rittene, var alltid like spennende.

Jeg elsket vre med rundt, heie og bidra til at han presterte det han kunne. Syns det var s gy, at selv da jeg var gravid, og var stort sett kvalm, ble jeg med. L riktignok i bilen og sov, mens han syklet. Hadde satt p alarm med tiden han ga meg. Slik at jeg kunne f se han komme i ml. Heldigvis p dette rittet var det start og ml p samme sted.

Det krever mye vre terrengsyklist, mannen min trener to ganger i uken med en sykkelklubb. I tillegg er det en del sykkel trening i helgen og noen dager i uken. Det er spesielt fr ritt at syklingen blir oftere, og det er jo for klargjre seg for selve rittet. Det er utrolig morsomt se hvordan ulike trenings teknikker fungerer. Det sttte, og utforske sammen, bde med kosthold og trening. I lpet av de fem rene vi har vrt sammen, har det ogs vrt en del sykdom og en operasjon. Et r fikk jeg ogs oppleve en mann, som ikke orket sykkeltreningen en gang, og hvordan mannen min endret seg p grunn av jobben. Mtte be han finne seg en ny jobb, for nr han ikke fr sykle, kjente jeg han ikke igjen. Det var klart og tydelig hvor stor betydning sykling er for han, bde fysisk og psykisk. Det var vondt se. 

Selv syns jeg sykling er moro, men jeg har blitt mer og mer redd, for hvert r som har gtt. Da jeg ble sammen med mannen min, syklet jeg for frste gang p 14 r. Syns det var veldig skummelt. Begynte bruke Strava, og fulgte mannen min, i tillegg konkurrerte jeg med andre brukere som syklet samme lyper og mot meg selv og mannen min inni mellom. Det var ikke alltid like moro, siden han er mye bedre enn meg i alt som har med sykkel gjre. Klarte en gang sl han med et sekund, men skal jeg vre rlig var det mest fordi han ville sykle bak meg. 

Alt skulle endre seg da vi fikk minstemann. Jeg ble enda reddere p sykkel, det bli med p ritt, ble mer slitsomt. Krevde masse planlegging, mer pakking. Jo eldre gutten ble, jo verre ble det. Plutselig forsvant moroen med heie, forberede, alt ble et stort tiltak. Ville vre med, jeg ville heie, jeg ville sttte. Fortsette vre den stttende damen, som viser stor interesse for syklingen. Ifjor stoppet jeg helt vre den damen, jeg var altfor sliten, syns det var kjedelig vente med en guttunge som ikke var like interessert. Syns det ble mange timer alene med en liten tass lpende rundt, og enda verre var det da eldstemann ble med. Han likte ikke vre med, syns alt var kjedelig. Alt ble rett og slett et mas. For gjre ting vondt verre, blir minstemann bil syk, og nr man sykler i terrenget, betyr det at rittene gjerne foregr opp i fjellet. Da begynte dagen med oppkast, en mann som var i sykkel boblen sin og mtte komme seg avgrde og en trtt mamma som mtte trke og vaske opp oppkastet og skifte p guttungen. Dette ble heldigvis bedre da minsten fikk et forover vendt bilsete. 

I r har jeg vrt med p et ritt. Det gikk bra, vi beregnet god tid i forveien, siden vi vet at minsten blir bil syk, i tillegg hadde vi funnet en lekeplass som guttene kunne leke p mens sykkel rittet pgikk. Vi hadde med syklene til alle i familien ogs. Det ble litt annerledes, og det var samme uken vi var p hytten. Guttene fant noen andre barn leke med, og de storkoste seg.

Hvert r er det Birken som er hoved mlet med sesongen, i r er andre ret der jeg ikke er med opp, det syns jeg er veldig trist. nsker se mannen min sykle og komme i ml, men dra avgrde klokken halv syv/ syv for rekke se han komme i ml, for s vente p alle han nsker se fra eliten med en unge som er sliten og lei. 
Savner virkelig den tiden hvor jeg ikke trengte passe p noe mer enn meg selv under ritt. Den tiden jeg s gleden i sttte og heie, enn all stresset med barna. 

Slik pleide jeg lage for hvert ritt, han syklet, med bilder fra start og ml. Lit ulikt, hva slags bilder jeg tok. Savner det og. 

En dag skal jeg tilbake til vre den stttende og heiende damen igjen! Skulle nske jeg delte den gleden av sykle i terrenget. Hrer om noen av sykkel kompisene hans, der samboeren ogs er aktiv terrengsyklist. Tenk den gleden de har. Har en stor frykt overvinne der. 

0

Skriv en ny kommentar