Det er bare..... ta deg sammen! Skjerp deg!

Ser p Helene sjekker inn p angstavdelingen p Modum Bad. 

Det er tungt se p, mtte se vekk flere ganger, og grt. Hater nr det skjer, at man ikke kan kontrollere det. 

Det er en i den episoden, som jeg vet med god sikkerhet, har opplevd mye verre ting og over en lengre periode enn meg, men jeg kjenner igjen angsten hennes. Det at man tror at det bare er skjerpe seg, eller at det er bare... Hadde ting vrt s enkelt, hadde det ikke vrt en utfordring. 

Skulle forklare det for min samboer, hva angsten er for meg. Kroppen din har en innebygd varslingssystem, nr det er farer som lurer, s merker kroppen din det. Nr du har angst, s lyser den rde lampen, selv om det ikke er noe farlig. Alt av hverdagslige ting som er en selvflge at vi mennesker klarer, som for eksempel det g ut dren fra leiligheten, er farlig. Det er en glitch p hardwaren. 

Den forsvinner ikke, selv om jeg klarer leve et godt liv, s er den ikke borte. Slik jeg skrev i et tidligere innlegg, nr du tror den er borte, men den dukker opp. Det eneste som har endret seg, er hvor mye jeg lar den styre meg. Man lrer seg metoder som gjr at styggen p ryggen ikke har all makten. Nr jeg skal p skole i Oslo, s har jeg min faste rutine. Misliker rushen, og masse mennesker p et sted.

Om morgen tar jeg p meg musikken i rene, gr til en tidlig buss, slik at jeg kan sette meg p et tog som str p parrongen, uten at noen gr inn, fordi alle skal ta det frste toget. Der setter jeg meg innerst p frste vogn, og toget fylles opp av mennesker etterhvert. Jeg legger ikke merke til dette grunnet at jeg er i min musikk boble. Nr jeg kommer til Oslo, gr jeg bestemt mot skolen, og inn i klasserommet. Deretter gr jeg samme rute tilbake igjen og holder meg i min musikk boble. 

Angsten for Oslo, er mer traumatiske opplevelser, som har forrsaket. Sosiale angsten min, er ogs traumer egentlig og noe jeg ikke helt klarer sette ord p. Vanskelig stole p folk og syns det er skummelt mte nye mennesker. Nye situasjoner er skumle, og jeg liker ikke nr jeg ikke er forberedt p hva som kan skje eller hva jeg skal. 

Trenger stramme rammer og forberedelse p hva jeg skal eller hva som skal skje. Blir veldig fort stresset nr jeg ikke vet hva som kommer til skje, eller det skjer uforutsette endringer i planene mine. Det er vanskelig for ute forstende forst, det er frustrerende. Det bli fortalt at man skal ta seg sammen, skjerpe seg, og det er bare.. er det verste en kan si. Hadde jeg kunnet, s hadde jeg selvflgelig utfrt alt sammen. Det har ingenting med viljen gjre heller, jeg har ikke angst, fordi jeg ikke nsker mte venner i Oslo for eksempel. 

Skulle nske jeg kunne kurere alle som har angst, unner ingen ha det s vondt! Sier det stopp, s sier det stopp, og slik er det. Dessverre. 

Angsten er der hele tiden og vil ikke forsvinne. Man kan kun endre hvor mye den skal styre deg i livet. Hvem kjrer skuten, angsten eller du? 

Er ikke alltid ting gr etter planen, selv ikke mine innlegg. Flte jeg mtte skrive, men n er den lille stemmen der igjen. Ikke god nok, ikke verdt publisere... men skal st i det. JEG ER DRONNINGEN I MITT LIV! JEG STYRER! 

0

Skriv en ny kommentar