Taboo eller ikke?



Er det taboo å egentlig snakke om alle disse ubehageligheten som kan oppstå under et svangerskap, ved fødsel og etter fødsel? Er man virkelig så redd for å dele med kvinner hva det innebærer å gå gravid fordi man er redd for at de da selv ikke vil tørre å reprodusere? Kanskje det ikke er så dumt? 

Når man søker om å få adoptere et barn, da må man gjennom mange prosesser og tester for å bevise at man er egnet til å bli en forelder, noen krever en viss alder, og at man har vært gift i så så mange år, eventuelt samboere. I tillegg til de lange ventelistene og ikke minst summen man betaler for å få barnet. Dette er forsåvidt greit, men man har 6 måneders retur rett på adopterte barn, i tilfelle det skulle være noe "feil" ved dem. Er det bare meg eller er det flere alt dette skurer for?
Hvem som helst som er fruktbare kan bli gravid, det er ingen som tester de om de er egnet eller ikke. Blir man gravid og beholder barnet, har man ikke 6 måneders retur rett, man kan ikke be ungen krabbe inn i livmoren igjen. Det er så mange ting man hører om på nyhetene som foreldre som ALDRI burde fått barn...

Det er en side ved saken, men helt seriøst, hvor mange første gangs fødende vet hva de egentlig går til? Man skulle tro at det å gå gravid, føde og tiden etterpå er som å danse på rosa skyer. Du hører jo bare det positive, altså ja til syvende sist er jo alt verdt det, vi kvinner gjør det jo gjerne flere ganger, så er ikke det. Hvor mye skade gjør det å si til kvinner eller under sexual undervisning på skolen at de 9 månedene ikke er en dans på rosa skyer for alle, for de som opplever en fantastisk svangerskap uten noen form for påkjenning eller utfordring er jo veldig heldige, men man vet jo aldri. Er det da så ille å informere om det som kan skje? Det er jo en påkjenning som kroppen vår går gjennom og den er naturlig og slik som alt annet varierer den fra person til person. Det er massevis av ting som kan forekomme, men det betyr jo ikke at man får alt på engang, men er ikke det noe man burde informere om til alle kvinner, enn at når de går gravide så blir de ekstra engstelige og tror noe er galt med de fordi det er ting som skjer med kroppen som de ikke visste eller trodde ville skje? Skremmer ikke dette mer?
Ja, det er greit at man kan snakke med jordmor og/eller ringe føden dersom man skulle lure på ting, men noen ganger kan det jo også være greit å ha den informasjonen fra før av også kunne forhøre seg med fag folk om det stemmer og hva man kan gjøre med det.

Jeg er andre gangs fødende og det er ting jeg har hørt fra mine venninner som nylig har blitt mamma, som jeg ikke visste om engang. Eller ting ved meg selv under dette svangerskapet jeg ble usikker på, men som når jeg har spurt har hørt er helt vanlige. Heldigvis for min del så har jeg bare bagateller som utfordringer, men er slitsomt for det. Er mye man ikke vet og det kan også skremme kvinner. 

Så hva mener du er riktig?
Informere om alt som kan forekomme eller holde informasjonen skjult også får man heller ringe og spørre flere ganger om det er noe man lurer på?

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

linatherese

linatherese

26, Asker

En snart tobarns mamma som er opptatt av det å leve livet slik man selv ønsker det. Er glad i å være kreativ og å trene. Er utdannet hudpleier og nå tar jeg ferdig lærerutdannelsen 5-10 trinn

Kategorier

Arkiv

hits