Taboo eller ikke?



Er det taboo egentlig snakke om alle disse ubehageligheten som kan oppst under et svangerskap, ved fdsel og etter fdsel? Er man virkelig s redd for dele med kvinner hva det innebrer g gravid fordi man er redd for at de da selv ikke vil trre reprodusere? Kanskje det ikke er s dumt?

Nr man sker om f adoptere et barn, da m man gjennom mange prosesser og tester for bevise at man er egnet til bli en forelder, noen krever en viss alder, og at man har vrt gift i s s mange r, eventuelt samboere. I tillegg til de lange ventelistene og ikke minst summen man betaler for f barnet. Dette er forsvidt greit, men man har 6 mneders retur rett p adopterte barn, i tilfelle det skulle vre noe "feil" ved dem. Er det bare meg eller er det flere alt dette skurer for?
Hvem som helst som er fruktbare kan bli gravid, det er ingen som tester de om de er egnet eller ikke. Blir man gravid og beholder barnet, har man ikke 6 mneders retur rett, man kan ikke be ungen krabbe inn i livmoren igjen. Det er s mange ting man hrer om p nyhetene som foreldre som ALDRI burde ftt barn...

Det er en side ved saken, men helt serist, hvor mange frste gangs fdende vet hva de egentlig gr til? Man skulle tro at det g gravid, fde og tiden etterp er som danse p rosa skyer. Du hrer jo bare det positive, alts ja til syvende sist er jo alt verdt det, vi kvinner gjr det jo gjerne flere ganger, s er ikke det. Hvor mye skade gjr det si til kvinner eller under sexual undervisning p skolen at de 9 mnedene ikke er en dans p rosa skyer for alle, for de som opplever en fantastisk svangerskap uten noen form for pkjenning eller utfordring er jo veldig heldige, men man vet jo aldri. Er det da s ille informere om det som kan skje? Det er jo en pkjenning som kroppen vr gr gjennom og den er naturlig og slik som alt annet varierer den fra person til person. Det er massevis av ting som kan forekomme, men det betyr jo ikke at man fr alt p engang, men er ikke det noe man burde informere om til alle kvinner, enn at nr de gr gravide s blir de ekstra engstelige og tror noe er galt med de fordi det er ting som skjer med kroppen som de ikke visste eller trodde ville skje? Skremmer ikke dette mer?
Ja, det er greit at man kan snakke med jordmor og/eller ringe fden dersom man skulle lure p ting, men noen ganger kan det jo ogs vre greit ha den informasjonen fra fr av ogs kunne forhre seg med fag folk om det stemmer og hva man kan gjre med det.

Jeg er andre gangs fdende og det er ting jeg har hrt fra mine venninner som nylig har blitt mamma, som jeg ikke visste om engang. Eller ting ved meg selv under dette svangerskapet jeg ble usikker p, men som nr jeg har spurt har hrt er helt vanlige. Heldigvis for min del s har jeg bare bagateller som utfordringer, men er slitsomt for det. Er mye man ikke vet og det kan ogs skremme kvinner.

S hva mener du er riktig?
Informere om alt som kan forekomme eller holde informasjonen skjult ogs fr man heller ringe og sprre flere ganger om det er noe man lurer p?

0

Skriv en ny kommentar