Alt og ingenting...

N gr det storsett i ett, alt av utstyr er p plass og babyen kan s si bare komme snnsett. Skolemessig hper jeg han venter litt til da :P


N er det full gang med skole, oppgaver, egen studier og oppflging av Lucas og hans skolegang. Fler det er veldig mye holde styr p, merker ogs at jeg nrmer meg terminen, bde kroppen min og lille mann virker klare for komme. Det er heldigvis mye bevegelse i magen, men bekkenlsningen min blir bare verre og verre. Fr var det kun p hyre siden jeg merket noe til det, i tillegg til symfysen, men n er venstre siden ogs begynt. Fr strle smerter hvis jeg reiser meg eller beveger meg, det er mer og mer plagsomt og vondt. Tidligere var det mer ubehag med mindre jeg skled ut i spagaten nrmest p isete flater ute.
Om nettene merker jeg det ogs veldig, er mer og mer vondt snu seg, og jeg "knekker" i korsryggen hver gang jeg beveger meg. I tillegg er jeg oftere oppe p toalettet om natten, noe som irriterer meg, jeg er jo skikkelig C-menneske. Hver gang jeg er p toalettet s fler jeg at jeg drenerer meg for vann og drikker gjerne en flaske p 500ml med vann hver gang, ikke rart jeg m p do igjen senere. Begynner bli lei de langvarige, leie smertene, skulle nske jeg slapp. Jeg er evig takknemlig for at jeg kun har det stri med, men syns det er plagsomt nok. Fler ikke at jeg er tilstede for hverken Lucas eller samboeren min Thomas. Blir for fort sliten og m sette meg ofte ned.

N har det jo ogs blitt ordentlig vinter her, med masse ny sn :) og jeg syns det er s morro kunne bli litt barn igjen og hive meg utti snen sammen med Lucas, men slik er det ikke n. Kulden medfrer ubehag i tillegg til at jeg er ganske sliten. Hper virkelig snen er her i mars og, og at jeg ikke har gtt lutalei all snen. Lucas elsker vre ute og leke i snen, ake og drive med dank. Han lyser opp nr han er ute, s gjr meg veldig vondt nr jeg ikke klarer vre ute s lenge med han. Begynner synge p siste vers n igrunn, og jeg vet at Lucas merker det. Han sier at han er bekymret for meg, og at han gruer seg til jeg skal sove p sykehuset og vre borte flere netter fra han, i tillegg til at Thomas sikkert ogs skal vre p sykehuset med meg. Hjelper ikke akkurat p min engstelighet overfor tiden fremover, fler at jeg har skyld i at min snn ikke har det bra. Skolen merker at han strever med noe... blir litt bekymret. Han er jo en liten gutt p 6 r, som tenker mye og vet hvordan han skal sette ord p ting. Har jo vrt opptatt av det hele oppdragelsen min overfor han, at man skal kunne si hvordan man har det og fler seg uten at det er noe skam. Dette er tydeligvis ganske skummelt for andre, men skjnner det jo litt, han sier jo ting som man blir litt paff av. Han er s omsorgsfull og tenker p alle andre, han glemmer seg selv opp i alt dette. Sier til han at det eneste jeg vil han skal tenke p er at han skal ha det gy, og at nr han er p skolen s m han gjre det som forventes av han der. Flge skole reglene og hver dagen der, s skal Thomas og jeg ta oss av resten. Hvorvidt han egentlig tar dette til seg vet jeg ikke, men jeg er jo slik selv. Jeg tenker for mye, bryr meg for mye, og er litt vel flsom. Flere har jo bedt meg slutte tenke s mye p alt, men jeg klarer ikke la vre. Tviler p at Lucas klarer skru av tankene sine, skjnner at det er vanskelig og at alt er en prosess.
Hvordan kan man ta fra han bekymringene? Hjelper det egentlig si det til han? Fler ikke at han egentlig tror 100% p det jeg sier. Skulle nske jeg var ferdig med dette ogs at han faktisk ser og forstr at alt vi har fortalt han stemmer. Vi gjr alt for han, ingenting blir annerledes annet enn at lille bror er til stede og kanskje er p armen til en av oss. Det blir mye tenke p, hva kunne man gjort annerledes? Valgte jeg dumt? Skulle jeg ha ventet med si det til han? Hvorfor tror han ikke p oss? Hvorfor gr det utover skolen? Vil bare at alt skal g tilbake til normalt, med rutinene, gleden og en flott gutt som bare er seg selv og mestrer hverdagen igjen.

Begynner undre om det er noe feil med en selv? Hvorfor fr ikke jeg til dette? Hva gjr jeg feil? Det er jo s lett for andre mene ting om alt som ikke egentlig angr dem, eller som de mener at de kan bedre... jaja s si meg hva svaret er da, s skal jeg pinameg gjre det jeg! Problemet er bare det at de glemmer at ALLE barn er forskjellige og reagerer forskjellig. Det finnes ingen fasit svar, og ikke kom her pst at en mor ikke kjenner sine egne barn? Isfall hva slags mor har man vrt da? Nei, tror nok det er fordi jeg er sliten og at det er s mye som skjer p engang at disse tankene dukker opp. Jeg vet jo at jeg er god p det jeg driver med, ingen er vel perfekte, og dessuten s har jeg en helt fantastisk familie jeg deler min hverdag med. M vel bare ikke gi opp helt, og prve glemme at man er sliten. Viktig hre p kroppen sin ogs da.

S skal man studere opp i alt dette ogs, hehe, jada, lett har man ikke gjort det for seg. Jeg trives med det, men m innrmme at jeg har brukt mer tid p babyshopping enn jeg har gjort skole. N burde jeg prioritere skolen veldig, skal jeg klare gjennomfre dette ret med fdsel og alt. Heldigvis er skolen s hyggelig og tilrettelegger mye, s jeg burde skjerpe meg veldig egentlig skal jeg klare komme meg gjennom dette. Det er kun meg det str p n! Mitt ansvar... Mye sette seg inn i og begrenset med tid, eller er vel mer det at jeg ikke vet 100% hvor mye tid jeg har igjen fr jeg nedkommer, og det ikke vite hvordan fdselen vil g og hvordan tiden etterp vil bli. Vanskelig planlegge eller forutse s mye, og utifra mange livserfaringer opp gjennom rene der jeg har planlagt hvordan ting skal g, s gjr det aldri det. Mitt livsmotto er jo "du kommer dit du skal selvom det ikke alltid gr etter planen din" og det hjelper mye tenke slik. Hvertfall for min del da, er vel ikke alle det fungerer slik for, men man gjr det beste ut av alt fordi man rett og slett m.
Imorgen er en ny dag med nye muligheter og hvem vet hva dagen kan bringe. Er vel bare st p og holde motet oppe og ikke minst satse p at man vil oppn det man nsker for dagen.

Ha en flott natt!



Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

linatherese

linatherese

26, Asker

En snart tobarns mamma som er opptatt av det leve livet slik man selv nsker det. Er glad i vre kreativ og trene. Er utdannet hudpleier og n tar jeg ferdig lrerutdannelsen 5-10 trinn

Kategorier

Arkiv

hits