Mammalivet og skolelivet i ett..

Iforigårs hadde jeg min første skoledag etter en lang juleferie. Det var langt "overdue", deilig å være tilbake, men samtidig var jeg litt urolig. Var deilig å komme seg ut av leiligheten og gjøre noe annet enn bare å surre rundt eller shoppe bare for å ha noe å gjøre. Har vært heldig og hatt samboeren min hjemme med meg hele denne tiden, han er sykemeldt etter en vellykket operasjon for å fikse en gammel hockey skade. Nå begynner ting å løsne seg for han og han kan gjøre mer og mer. Det er rart hvor vant man blir til ting, nesten avhengig av at han er rundt meg hele tiden og vi to finner på ting. 

Det er tøft å komme seg rundt på egenhånd med bekkenløsning, noe som irriterer meg, jeg klarer det jo, men det er så uforutsigbart. En dag kan jeg gåmasse og nesten ikke ha noen smerter, mens neste dag så går jeg like mye og det ender opp med smerter. Merker det spesielt om natten, våkner opp flere ganger fordi jeg har vondt og må snu meg, som også gjør vondt. 

Jeg hadde den innstillingen av at skole skulle jeg på uansett hvordan det går. Jeg mener det fortsatt, men samtidig begynner jeg å miste motet. Syns det er ganske vanskelig, hadde eksamen nå før jul og den klarte jeg ikke. Har aldri vært noe flink i matte egentlig, men måtte velge mellom norsk og matte. Norsk har jeg aldri hatt grammatikk på og jeg var fritatt fra nynorsk, så tenkte matte kan vel ikke være så ille. Jammen tok jeg feil, klarte å henge med frem til høstferien, også gikk det rett vest etter det. Mangler motivasjon igrunn. Skal ha møte med studiekoordinatoren nå på mandag, i forhold til hvordan jeg skal løse det med å kunne fullføre dette skoleåret tiltross for at jeg skal ha et barn midt i dette semesteret, så får vi se hvordan det vil går etter det møtet og hva vi kommer frem til. Dette er min siste sjanse på å få meg en grunnleggende utdannelse, er jo et yrke jeg trives med. Har jobbet som vikar flere ganger og elsket å jobbe med ungdomsskole elever. Funderer bare på om jeg virkelig klarer å oppnå dette, eller om det er det at fødselen nærmer seg og hormoner og følelser baller seg på. 


Syns det begynner å bli vanskeligere og vanskeligere å skille hva som er ekte følelser og hva som er hormonene som spiller inn. Er jo veldig følsom for tiden, og det irriterer meg egentlig. Liker ikke å være så var på alt og ingenting. 

Har vel for mange baller i luften tror jeg, også glemmer man jo hvordan det er gå gravid, dessuten så er jo svangerskapet anenrledes fra gang til gang. Klarer aldri å bare gjøre en ting av gangen, alt må skje på en gang. Er vel dumt å gjøre ting på en slik måte, men slik har det alltid vært for meg. Man må bare bite sammen tennene og stå på, ikke miste motet og ikke minst gjøre det beste ut av alt. Ingen hindring eller motstand er for stor og ingen mål er for lite. Tvilen får bare komme men til syvende sist er det vel kun du selv som kan gjøre noe med resultatet. Må innrømme at det går i berg og dal bane når det gjelder motet og troen, har for mye tid til å surre i tankene mine. Gjennom hele livet har folk bedt meg slutte å tenke så mye, hehe, men da er jeg jo ikke meg selv. Er mye som skjer og går gjennom hodet mitt, og alle blir veldig tankefulle til tider, skal jeg slutte helt å tenke går vel ting gærnt. Det ønsker man jo ikke, hvertfall ikke etter alt man har gjort for å komme dit en er nå. Man må bare finne en måte som fungerer og løse ting på best mulig måte for en. Så det betyr at frem til mitt møte med studiekoordinatoren så skal jeg ikke tenke mer på det, også tar jeg det derfra. Uansett hvilket valg muligheter jeg får så står alt på meg og min innsats. Må gå for gull! Jobbe hardt for å få alle endene til å møtes, uansett hvor vanskelig det er, uansett hvor lite energi man føler man har og hvor mye man føler man har, så er det viktig å puste og se enden på alt. 
Hold fokuset hele veien, ikke gi opp på deg selv og dine mål. Så satser jeg på at jeg fortsetter med denne tankegangen til at jeg har påbegynt er fullført og gjort ordentlig! :D

 



Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

linatherese

linatherese

26, Asker

En snart tobarns mamma som er opptatt av det å leve livet slik man selv ønsker det. Er glad i å være kreativ og å trene. Er utdannet hudpleier og nå tar jeg ferdig lærerutdannelsen 5-10 trinn

Kategorier

Arkiv

hits