Svangerskapet før og nå...

Det er da 6 år siden jeg var i denne tilstanden sist. Det er mye som har skjedd siden den tid. I en alder av 19 snart 20 og ta det valget var ikke bare bare, det var heller ikke så vanlig å få barn i en så tidlig alder på den tiden. Dette ble mer vanlig ettehvert. Man lærer mye underveis på godt og vondt, men opplevelsene og minnene jeg sitter igjen med er helt utrolige og fantastiske. Man lærer mye om seg selv når man får et barn, noen ting skulle man ønske man hadde lært før man fikk et skjønt, uskyldig, lite barn, men er ikke alltid man får det slik man vil. Man tar et valg, og jeg tok mitt og jeg står fortsatt ved den den dag idag. Det gikk dessverre ikke bra mellom barnefaren og meg, så jeg valgte å ta med sønnen vår og flytte.

Begge svangerskapene mine var planlagt. Det første svangerskapet for 6 år siden, var alt nytt og spennende. Jeg hadde ikke så mange forpliktelser på den tiden. Det var min daværende samboer og megselv forpliktelsen lå hos. Så min første trimester så var jeg kvalm og trøtt, men jeg sov mesteparten av tiden. Jeg husket heller ikke når min første dag i siste syklus var, og siden jeg bodde på to forskjellige steder, ble det mye styr med leger og jordmødre. Jeg ble sendt på ultralyd og fikk vite at jeg hadde termin 6 august,2008. 
Denne gangen var jeg mer rutinert, jeg husker min første dag i siste syklus og har visst hele tiden at jeg har termin 13 mars,2015. Ultralyden bekreftet dette for oss også. Jeg bor et sted og har dermed en jordmor som følger meg hele veien. Derimot forpliktelsene mine er større i denne omgang, jeg studerer, jobber, har en sønn på 6 år og samboeren min. Mitt første trimester bestod av mye kvalme og trøtthet. Heldigvis hadde jeg flaks at dette ga seg rett før skolestarten til både sønnen min og meg.

Jeg hadde bekkenløsning ved første svangerskapet, er født med noe som heter hypermobile ledd, som betyr at alle leddene mine er mykere enn vanlig, dette medfører at jeg er mer utsatt for å få bekkenløsning. Jeg klarte ikke å gå mellom 3 måneder og 7 måneder på vei. Dette skremte meg litt, når man i en alder av 19/20 ikke klarer å gå, så tenkte jeg på meg som gammel dame vil da slite veldig. Utenom dette hadde jeg et problemfritt svangerskap, heldigvis.
Denne gangen har jeg også fått bekkenløsning, men jeg begynte å trene. Bygde muskler også kjernemuskulaturen, dette har gjort slik at jeg klarer å gå denne gangen. Jeg har en del ubehag for det, men er mest hvis jeg sitter for mye eller beveger meg for mye. Kulden påvirker også ubehaget og glattisen ikke minst, det slapp jeg første svangerskapet for da var det sommer. Igjen har jeg ellers et problemfritt svangerskap.

En annen ting jeg husker veldig godt, er det man som gravid blir frarådet å spise av forskjellige årsaker. Ved mitt første svangerskap så fikk man beskjed om at man ikke kunne spise: skalldyr, jordbær, appelsin, rakfisk, for fet fisk, sterk krydder. Idag får man beskjed om at gravide ikke kan spise: upasteurisert melkeprodukter, upasteuristerte kjøttpålegg, fisk over 3 kilo, osv. Denne listen endrer seg fra år til år. Hvordan vet man hva som egentlig er sant og ikke? Man vil jo ikke skade barnet sitt på noen vis så man følger jo selvfølgelig, men det får meg til å undre.
Man blir også fortalt om forskjellige lyster en gravid kan få. Husker historier som at en gravid dame spiste avispapir fordi det var noe i blekket som hun manglet i kroppen sin. Ved min første så ble jeg hektet på Nestea White Peach og jeg spiste et helt brød hver dag. Jeg har aldri vært noe glad i brødmat, til og med den dag idag så spiser jeg nesten ikke brødmat. Denne gangen så har jeg ingenting jeg fyser på egentlig. Lurer på om det er psykisk, at man blir påvirket av historiene man hører fra andre og leser på nettet som gjør at man virkelig tror på at man får sånne rare lyster? Eller er det virkelig slik at kroppen sier ifra hva den mangler og dermed så får man lyst på forskjellige ting, noe mer enn annet? 

En annen ting jeg husker godt, er det å bli fortalt at ved ditt første svangerskap så blir du fortalt at du må forvente at du går langt over terminen og gjerne forberede deg på 16 til 20 timer fødsel. Dette stemte ikke med meg. Sønnen min kom ti dager før terminen og hele prossessen tok 9 timer. Både slimproppen og vannet mitt måtte taes, ingen av de gikk av seg selv. Jeg syns det er så feil å si at sånn er det for man vet aldri. Hvert svangerskap varierer jo i tillegg til at vi kvinner er forskjellige. Denne gangen sier de at med din neste så vil det gå fort og det vil være mye lettere. Det tror jeg ikke på før jeg opplever det, for man vet aldri. Det går jo ikke an å forberede seg 100% på hvordan svangerskapet og fødselen vil bli. Jeg kan ikke si at denne gangen vil det ta 5 timer, og alt vil gå helt fantastisk bra, det vil hvertfall ikke vare lengre enn 9 timer og han vil komme hvertfall ti dager før termin. 
Det er jo ikke bare slikt man blir fortalt. Alle har en mening om alt og ingenting. For eksempel at de kan vite hvilket kjønn man skal få ved å høre hvor kvalm og dårlig man er første trimester og hva slags mage man har når kulen begynner å syntes. Er man veldig dårlig i første trimester så blir det jente og har man en mage som er høyt oppe er det en jente. Er magen lengre ned og spiss blir det en gutt. Det var mange som mente at denne gangen skulle jeg få jente fordi jeg var veldig dårlig i første trimester. Dette stemte ikke, jeg venter nemlig enda en nydelig gutt :) Må innrømme at det digget meg at alle som sa det skulle bli en jente tok feil :P men det viser at man må ta ting med en klype salt :)

Jeg er nå i uke 32 (31+0) og prøver å tenke tilbake til da jeg var det for seks år siden. Tror nok jeg var like lei som det jeg er nå, utålmodig rett og slett. Syns igrunn at svangerskapet kan vare i 6 måneder, ikke i 9 måneder. Det er litt lenge, men som sagt tidligere, man får det ikke alltid slik man vil. Forskjellene mellom da og nå er årstidene, da var jeg høygravid under en av de varmeste sommerene, og fikk beskjed om at jeg ikke kunne bade i klorvann eller sjøen grunnet infeksjonsfare. Dermed tenkte jeg at jeg ALDRI skulle være høygravid om sommeren igjen. Denne gangen er jeg høygravid om vinteren, med kulden og isen er ikke dette behagelig heller. Jeg får ikke bestemt meg om jeg egentlig syns det er best å være gravid om sommeren eller om vinteren. 
Nå gleder jeg meg bare til mini kommer til verden og jeg kan bli bedre kjent med han :) <3



Én kommentar

Marita-Susan

06.01.2015 kl.22:28

Sååå koselig <3 Velkommen <3

Skriv en ny kommentar

linatherese

linatherese

26, Asker

En snart tobarns mamma som er opptatt av det å leve livet slik man selv ønsker det. Er glad i å være kreativ og å trene. Er utdannet hudpleier og nå tar jeg ferdig lærerutdannelsen 5-10 trinn

Kategorier

Arkiv

hits