Omgås med barn og ungdom

Når man er rundt barn og ungdom både i hjemmet og på jobb er det mye som påvirker en. Det er så mye å sette seg inn i og hvert enkelt individ er forskjellig. Man lærer å kjenne barnet sitt fra de er i magen og etter fødselen, under barseltiden lærer man seg språket og behovene til barnet sitt. Du vet nøyaktig hva en hver liten knirk, sutring og grin betyr, og når man ikke gjør det går man gjennom alle punktene - skifte bleie, gi mat og drikke, tørre klær, varme eller mindre klær, og søvn. Etterhvert som barnet får språk så skjønner man lettere, men det oppstår andre ting man må lære seg å skjønne. Et barn har ikke stort nok forståelse eller ordforråd til å kunne sette ord på alle sine følelser eller forstå hvorfor de reagerer slik de gjør. Noen opplever sine følelser som overveldende og skummelt og det er ikke alltid vi voksne skjønner dette, vi tar det nesten som en selvfølge at barna vet hva det er som foregår under de forskjellige følelsene. Ofte tenker man: "hvorfor kan du ikke bare si meg hva det er du vil da siden du reagerer slik?" "Hvorfor kan du ikke bare.....?" "Er det så vanskelig å.......?" Frustrasjon mellom både voksne og barna om mangel på forståelse for hverandre gjør ting enda vanskeligere. Det er vår oppgave som voksne og vise barna at alle følelser er lov og hvordan man takler disse situasjonene. Når man tenker over hvordan det var da man selv vokste opp, om man følte seg møtt på alle følelsene eller ei. Dette påvirker da hvilke følelser vi klarer å møte hos våre egne barn.

Det er en ting når det er ens egne barn, men hva med barna man møter via jobben? Om det er helsesøster, skolelærer/assistent, rektor, barnehagelærer/assistent, osv så skal man kunne bygge opp en relasjon til alle barna uansett alder. Hvordan kan man møte barnas behov og følelser når man skal forholde seg til så mange barn og ungdom? Som assistent har jeg opplevd at enkelte er lettere å møte enn andre. Barn og ungdom er uskyldige mennesker som påvirkes av alt og ingenting, man skal kunne verne om og skåne de fra alt det vonde, men det er så mye ondskap i denne verden. Det er allerede så mye usikkerhet blandt barn og ungdom og de er veldig slemme mot hverandre. Mye "drittslenging", utestenging, utfrysning, fysisk og psykisk vold, baksnakking, intriger med masse mer og det er livsfarlig. I den vestelige verden er det utseendet, interesser og livsstil som gjelder innenfor "godkjennelse" eller ei. Barn og ungdom er lett påvirkelig så fort de viser litt usikkerhet og det er utrolig skummelt! Det er skremmende! Man har hørt masse om barn og ungdom som har valgt å ta sitt eget liv grunnet mobbing. For ikke så veldig lenge siden, kom jeg over en status på facebook, der en venninne nevner en lek som foregår i Russland. Det fikk magen min til å vrenge seg. Denne leken gikk ut på at det satt mobbere på den ene siden av skjermen og målgruppen er unge, usikre tenåringer. Mobberene får disse usikre tenåringene til å utføre grusomme handlinger mot seg selv, hvorav den aller siste oppgaven er å ta sitt eget liv. Ungdommene som viser interesse for dette spillet blir truet på livet om at de ikke kan trekke seg for da vil de bli funnet og drept, i tillegg blir de drept dersom de forteller noen om dette spillet. Syns det er forkastelig at dette er noe som skjer i vår verden, at det finnes folk der ute som er så syke i hodet og ser gleden i å se unge, tenåringer ødelegge seg selv både fysisk og psykisk. 

Som mamma og lærer/assistent så skal man lære barna at de skal være forsiktig på nettet og bruke nettvett, men når det er så mange lugubre folk rundt er det dessverre ikke alt man klarer å skåne barna fra. Syns det er så skummelt og ekkelt å ikke ha kontroll og det å vite at det er så mange mørke sider som ikke blir oppdaget før det er for sent. Til tider skulle jeg ønske at det ikke var internett, at barn lekte kun ute og de verste bekymringene var skurbbsår og blåmerker. 

Beklager dette dystre innlegget, men måtte bare få det ut av systemet. Skjønner ikke hvordan mennesker kan tillate seg slikt, men så igjen da hadde det vel ikke vært krig i verden.

Adoptert i Norge (- for meg)

Vært veldig stille fra min side veldig lenge, beklager, har ikke følt jeg har hatt tid eller hatt noe å skrive om.

 

Nå har jeg det. Det begynte med det oppstyret rundt passene egentlig. Syns det er hårreisende at det går an å plutselig bestemme at de papirene som engang var gyldig, ikke gjelder lenger. Og attpåtil så kan folkeregisteret bare slette informasjon på den måten. Trodde det kun gjaldt dersom en person har vært død så så lenge jeg? I tillegg så sier myndighetene at det går helt fint an å skrive ukjent på fødested, mens politiet sier det blir forfalskning siden på det forrige passet så står det hvor man er født. Dette gir ingen mening. Politiet mener også at dette er mer en følelsesmessig sak enn en juridisk sak. 

Jeg skal spille med på det at det er en følelsesmessig sak. Juridisk sett har jeg ingen kompetanse til å understreke, motsi eller gi dere noe å tenke på.

Derimot som en som selv er adoptert, kan skjønne det følelsesmessige rundt dette. I frykt for at dette kan ramme meg også, selvom det i utgangspunktet ikke skal det, likevel har det forekommet for andre norsk-colombianere, ringte jeg min mor og spurte om mine papirer var i orden. Dette skal vi ordne i sommer.

Det er ikke dette som er poenget med dette innlegget. Jeg kom til min norske familie da jeg var 2 ½ måneder. Lenge strevde jeg med å finne min identitet, men jeg fant den. Det er ingen som kan fortelle meg hvem jeg er, for jeg vet hvem jeg er og står sterk i min rolle som meg, derimot så er det ting som stikker. Som adoptert fra utlandet, så blir man sett på som utlending her, men jeg er oppdratt norsk og dermed vil de i mitt "hjemland" også se på meg som en utlending. Den delen av dette puslespillet i den identiteten jeg sitter med, den er litt løs. Folk kan si til meg at jeg skal dra tilbake dit jeg kom fra, føler meg så norsk som overhode mulig. Utseende mitt sier det motsatte derimot. 

Opprinnelig så skulle jeg ikke skrive noe om dette selvom jeg reagerer på det, men det var nettopp derfor jeg ikke ville. Idag så dro jeg til blodbanken fordi jeg ville bidra og hjelpe. Jeg ville gi blod. Da jeg kom dit og fylte ut et skjema så var det ikke alt jeg fylte ut. Det var et spørsmål om enten jeg eller min mor er før i Amerika syd for USA. Denne hadde jeg haket av på, men ikke fødestedet mitt. Da vedkommende spurte meg hvor jeg ble født og jeg svarte Colombia, så stoppet det der. Jeg ble utelukket som blodgiver på grunn av en parasitt som er vanlig i Latin Amerika. Det er ikke det at jeg ikke forstår hvorfor de utelukker meg, men den kjente jeg stakk i min identitet. Jeg er ikke god nok til å kunne redde liv, fordi jeg kanskje har en parasitt i blodet. Det er flott å lære nytt om meg selv, men den er negativ. Da jeg spurte vedkommende om jeg burde undersøke om jeg har denne parasitten i blodet mitt, fikk jeg beskjed om at det ikke var så farlig, men da jeg fikk informasjon om denne T.cruzi virus eller chagas viruset, var det jo så stor risiko for dødsfall, siden så mange i Latin Amerika har endt med dødsfall. 
I tillegg så fikk jeg beskjed om at det er noen som er villig til å teste meg og dersom min prøve er negativ så bruker de blodet mitt, men det er få. Dersom det er noen da. Igjen det er ikke det at jeg ikke forstår hvorfor de utelukker meg, men nok en gang er det min opprinnelse som står i veien. Blir til noe negativt. Det stakk... 

 Den løse brikken er falt helt ut av sin plass, og jeg kjenner på en forvirret følelse. En usikkerhet og en utrygghet. Den liker jeg ikke, den tryggheten jeg har bygd opp og følt jeg har funnet min tilhørighet, men en så liten ting som kanskje egentlig ikke er så liten... 
Det var nok til å skape en uro i kroppen min.....

 

Mestring og øvelse

video:video1449941373

Ingenting er som å se mine barn mestre sine ferdigheter på hvert sitt nivå og se at de stråler. Minstemannen min er 9 måneder og krabber som bare det. Han er så stolt av seg selv, og begynner også nå å drar seg opp til å stå. Foreløpig så står han på knær, men det i seg selv er helt fantastisk utvikling. Nå skjer det så mye fremover på hans front. 

Eldstemannen er ikke noe verre. Vi har hatt utfordringer rundt dette med skøyte-gåing, men nå så er han jo enda flinkere enn meg, og han syns selv at dette er veldig morsomt.  Vi skal stå på skøyter imorgen, og fredagen som var så møtte vi han på skøytebanen der han var med skolen. Det var en utrolig flott opplevelse også var vi så heldige at læreren hans sa at han kunne få bli igjen sammen med oss, i stedet for å gå tilbake til skolen. Det ble en utrolig flott og positiv opplevelse for oss som familie og ikke minst for han selv. Det satte vi veldig pris på. I fjor fikk vi han knapt på isen, nå får vi han nesten ikke av isen uten å love at vi skal tilbake dagen etterpå. Var på skøytebanen idag og, denne gangen hadde han en hockeykølle og sendte de flotte passningene til samboeren min. Guttente koste seg masse på isen idag, og de strålte. 





I tillegg så var eldstemann alene hjemme for første gang, jeg måtte på butikken, men han ville ikke være med. Så da prøvde vi og det gikk veldig bra :D Han er så modig altså. Det har skjedd mange endringer i eldstemann, og han har kommet over noen kneiker. Det er så deilig å se utviklingen hans, følge med på mens han former seg til den personen han ønsker å bli :D <3 Vi er så stolte av han. Det å støtte uansett hva er det viktigste man gjør som foreldre, og vise at barna sine at de er så flink og best på alt fordi de yter sitt beste er gull verdt! 

Den siste tiden har vært utfordrende på grunn av mange ting, vil ikke gå i detaljer der, men det er slike situasjoner som dette som gjør at jeg hadde gjort alt om igjen bare for å oppleve dette igjen! :D Det gjør alt verdt strevet, for det er så mye glede i livet og hvertfall med alle guttene mine! <3 Jeg priser meg heldig som har de å dele livet med! <3 

Håper helgen deres har vært like bra som min :D Ha en fin 3.advents søndag videre.

God natt og drøm søtt :D

 

Rutiner...

Rutiner er noe av det vanskeligste jeg vet om, liker ikke at jeg må gjøre det samme om igjen og om igjen hver dag, til den samme faste tiden. Da føler jeg meg låst og det misliker jeg veldig. Samtidig er jo dette noe som hjelper på planlegging og ikke minst for min eldste sønn som trenger trygge, faste rammer til enhver tid, gull verdt. 
Det er så mye man må huske på og tenke på, det skjer noe hele tiden både samlet for hele familien og hver for oss. En periode så hadde jeg skrevet ut en plan over hva som skjer hver dag i løpet av en måned for alle parter. Det var så detaljert at det stod klokkeslett vi gjorde de forskjellige tingene. Dette har jeg dessverre gått bortifra, men tenker at dette rett og slett er noe jeg burde begynne med igjen. Spesielt for min eldstemann.

Tidligere har jeg snakket om at han må forberedes for absolutt alt som skal skje i løpet av dagen, og uken. Noen er slik, jeg er også litt sånn, for min del er det mest for å "innstille" meg på det som skjer. For eksempel, dersom det er jeg som skal levere eldstemann til morgen SFO, vil jeg helst vite det kvelden i forveien. Jeg er på ingen måte noen A-menneske, og syns derfor det er veldig vanskelig å stå opp tidlig. Må jeg opp og vet dette før jeg legger meg så er det lettere for meg å stå opp også. Jeg er dessverre også en av de som trenger masse søvn og dermed er det også viktig å ha gode rutiner, men må innrømme at jeg har ganske ofte lakenskrekk på kveldene. 


Til syvende sist, må vel alle ha faste rutiner på alt, uansett om man vil eller ei. For barn er jo rutiner en trygghet, og man får beskjed om at man må starte rutiner tidlig hos barna. Samtidig får man beskjed om at når de er spedbarn så må man følge deres rytme, men hva er riktig og hvor lenge skal man følge babyens rytme?

 

Tid - prioriteringer eller mangel på tid

 



Husker da jeg var yngre, lenge før jeg fikk barn, så klagde jeg alltid på at jeg ikke hadde nok tid til å gjøre det jeg ønsket. Nå som jeg har fått barn så har jeg plutselig fått til å gjøre masse på engang. Er ordentlig effektiv, men før klarte jeg ikke å gjøre halvparten engang fordi jeg hadde "ikke tid". Ler jo bare av det nå da. 
Til syvende sist handler det om prioriteringer. Hva man ønsker å bruke tiden sin på eller ikke.

Likevel selvom jeg får gjort ganske mye så føler jeg at tiden ikke strekker til. Det er ikke nok timer i døgnet, rett og slett. Også går ikke ting fort nok, blir lett utålmodig. For eksempel, nå har jeg fire prosjekter på en gang, i tillegg til å være husmor, tobarnsmor, trening, vedlikehold av vennskap, skole, og mye mer. 

Hvis du hadde uendelig med tid, hva hadde du brukt det på?

Jeg personlig hadde brukt det på barna mine og mannen min. <3

20.11.2015


Nå kan man si at vinteren er her :D Det er så koselig, men savner virkelig den ordentlige snøen. Er ikke så glad i isen. Det hadde jo vært koselig å gå på skøyter nå da, samboeren min er titt og ofte på isbanen som vi er så heldige å ha rett rundt hjørnet. Gleder meg til å kunne trekke begge gutta mine på akebrettet og la de ake ned en bakke. Kaste seg ned i snøen og lage snøengler. 




Gode minner fra vinteren 2013 :D åååå gleder meg sånn til i år og :D <3  Første ordentlig vinteren til minsten også! Blir så koselig med mange nye minner <3

 

 

Hva er det beste dere syns med vinteren?



Juletider...


Nå er det ikke lenge til jul gidt. Det er alltid førjuls stress syns jeg. Søndag neste uke er jo 1 søndagen i advent. 

Har dere begynt på adventskalender enda? Hva slags advents kalender gir dere til deres barn? 

Må lage en liten adventskalender til min kjære også slik som ifjor og lage en til min eldste, føler ikke det er noe vits i å lage en til minsten. Han skjønner jo ikke det enda. 
Blir spennende med sin aller første jul! Morsomste for han er nok innpakkningspapiret hehe. Er vel også slutt på å henge ting nederst på juletreet på en lang stund hahaha. 

Syns det er så vanskelig å vite hva man skal ønske seg, blir verre og verre for hvert år som går syns jeg. Jo eldre man blir jo verre syns jeg det igrunn er, og de tingene jeg ønsker meg er jo noe vi må opparbeide sammen, jeg og samboeren, ikke få i julegave :P Føler jeg da.

Vet dere hva dere ønsker dere til jul? Eller er det like vanskelig som jeg syns det?

Syns det er så stress i forhold til de forventningen en har, man husker jo alle hvordan julen har vært i alle år, så man vil jo ikke at denne skal være noe dårligere enn ifjor. Det beste med hele julen er å tilbringe tiden med min familie! Familie er det høyeste jeg verdsetter. Jeg gjør alt for min familie, de betyr ufattelig mye for meg. I år skal vi feire jul med mine foreldre og søsken, blir litt vemodig til neste år for da skal vi ikke det, og det blir første gang på lenge jeg ikke har feiret med min familie. 
Vi har pynting av hus og juletreet på lille julaften og på kvelden er det jo selvfølgelig "Grevinnen og hovmesteren" , julaften begynner på kvelden, med enten and, gås eller kalkun, poteter og brunede poteter, erter, brun saus, og rød kål. Med riskrem og jordbær saus til dessert (som kun spises på grunn av tradisjon for de fleste - jeg liker det godt) med mandel oppi og premien er selvfølgelig marsipan gris. (den får stortsett broren min selvom han ikke vinner). Deretter er det rydding også forflytter vi oss til stuen foran peisen og tar frem kaffe, og kaker. Vi åpner gaver, søsteren min og jeg henter en hau og leser høyt hvem den er til og fordeler det. Holder på en stund og koser oss veldig. 
Første juledag er igrunn bare avslappning og kan sove lenge (eller med barn kan man ikke det, men de andre kan) og en felles lunsj, kanskje en tur ut.
Andre juledag eller tredje juledag pleier vi å ha venner og kolleagaer av mine foreldre på middagsselskap. Ellers er det bare avslappning med deilig god mat. Nytt års aften varierer, ifjor kom vi tilbake til Norge, året før der igjen satt mine foreldre barnevakt for min eldste og jeg feiret med min søster og hennes samboer som hadde fest med alle vennene deres. I år er jeg usikker på hvordan det blir feiret, for vi er hos foreldrene mine i Sveits.   

Hva slags juletradisjoner har dere?

Søskenkjærlighet



Idag opplevde jeg noe helt fantastisk! Nå har jeg jo skjønt at det er et veldig spesielt bånd mellom mine to gutter til tross for at det er 7 år i mellom.
I kveld så gikk min eldste sønn og la seg i sengen, mens minsten satt igjen i stuen på baby gymmen. Han flyttet seg nærmere døren og så etter sin storebror samtidig som han ropte ut etter han. 

Det var så søtt å se på han, han ventet en stund på broren sin, før vi gikk inn til han og sa ordentlig natta. 
Det å se hvordan minsten lyser opp så fort storebror kommer inn på samme rommet som vi er, er helt herlig! Det er så deilig å se, lever så lenge på å se de to sammen. Storebror er så omsorgsfull og skal hele tiden leke og kose med minsten. Han legger seg aldri uten å gi nattaklem, går aldri til skolen uten å gi ha det klem, kommer aldri hjem uten å si hei til minsten, eller hvis han er med og henter så løper alltid storebror dit før han kler på seg ved plassen sin i garderoben. Det er det jeg kaller ekte kjærlighet! Jeg er så glad for at minsten har han som storebror. 

Har vært så redd for at eldste mann skulle være så sjalu og utreagere men dette skjedde heldigvis ikke. Dersom minsten skulle ynke seg, grine, eller rope, så er storebror på plass med engang og passer på. Det skal så lite til for storebror å få lillebror til å le, og det er så herlig å både høre de to sammen og se de to sammen. Man ser også tydelig at minsten ser opp til storebror, han følger nøye med på hva broren hans driver med. Ved senere anledninger kan jeg oppleve minsten lage samme lyder som jeg hører fra storebroren når han leker, og det er morro. 

Sjokkert!!


Mitt hjerte blør for de menneskene i Paris! Det er så forferderlig! Det er for mye ondt som foregår rundt om i verden! Når skal dette ta slutt?! Når skal vi mennesker slutte å drepe hverandre?! Får så vondt inni meg, og den sorgen deler jeg med alle som har mistet noe kjært i krigen som omfavner hele verden rundt om. Man er ikke trygg noen sted, ikke engang her i lille Norge. Det må man ikke glemme. Vern om det man har og vær takknemlig for det! Verdsett alt det lille her i verden for du vet aldri hvor lenge du har igjen på vår jordklode. Mister litt mål og mæle, skjønner ikke hvordan det kan være så mye ondt og utrygt i verden. Mister troen på menneskeenheten! 

C'est trop triste ce qui ce passe dans le monde! :( Il n'y a pas des mots, mon coeur saigne pour vous! Je pense a toutes qui ont perdu quelqu'un hier soir/nuit! Vous envoyer des pensées chaudes!! Il est pénible à regarder! Nous regardons dans la douleur. Nous réagissions avec incrédulité. Nous restons solidaires.

Kosthold og trening

Da er det avgjort, nå er jeg så lei av å ha kink at nå skal jeg tilbake til treningsprogrammet jeg hadde før med cardio om morgen også styrke på kvelden. Noen tenker at det er litt mye, men for meg er det nok til gi meg det overskuddet jeg trenger. Når jeg har muligheten til det hvorfor ikke? Når jeg ikke går hjemme så blir det jo ikke det samme da ;) 

Kostholdet har veldig mye å si også, men det hører man jo hele tiden. Jeg personling er ikke noe flink til å få i meg nok næring eller spise nok måltider. Noen dager så kan jeg kun spise middag. Det er noe av det dummeste jeg gjør, men har alltid slitt med kostholdet. Nå som jeg må føre inn og regne calorier er jeg mer på å spise alle måltidene mine. 
Nå har jeg endelig fått meg Fitbit Charge HR  klokken, er egentlig julegave fra mine foreldre. 

 

Jeg fører inn all maten jeg spiser i løpet av dagen på Fitbit appen også har jeg satt igang en plan i forhold til hvor mye jeg skal få i meg iforhold til det jeg skal bruke/forbrenne. Min plan er at jeg skal ned i vekt først og få ned fettprosenten min litt også skal jeg bygge muskelmasse og opp i vekt igjen. Så hvis jeg følge planen min nå de neste 15 ukene så er jeg på den startvekten jeg ønsker. Når jeg har kommet meg ned til ønsket vekt legger jeg vekk vekten igjen. 

Nå i det siste har jeg gått på mange turer, og har planer om å fortsette med dette hver dag, har ca en mil hver dag som mål. Så får vi se hvordan det går :) Jeg er hvertfall i gang og det er så deilig! :D Så blir det nok fremgang etterhvert, og siden jeg er så heldig at resultater pleier å vise rimelig fort så er dette veldig morsomt. Endelig har jeg funnet min motivasjon til å komme i gang med treningen jeg har villet lenge.

 





Hittil denne uken har jeg gått : 21,7 km

 

Hva er det som motiverer dere å trene? Hva liker dere best å trene: cardio eller styrke? 
Jeg personlig liker styrke best.

Farsdag


Gledelig farsdag til alle fedre der ute! Håper alle får en helt fantastisk dag! :D

Du forlater meg aldri visstnok, bare gjemmer deg....

Da er det her igjen.... Så anspent og stresset at knutene mellom skulderbladene og helt ut til siden, knutene i nakken, og korsryggen kommer frem. Som vanlig ender det opp med ganske hefig kink i nakken - stortsett høyre siden. Blir så låst og det er ordentlig vondt. Blir svimmel og hvis jeg trykker på disse knutene så blir jeg ør i hodet. Skjønner ikke hvordan jeg får det til annet enn at jeg må gå anspent hele tiden og har vel gjort det hele livet... hvertfall så lenge jeg kan huske, også hjelper det sikkert ikke at jeg bærer på min minste på venstre siden, og sitter en del på ubehagelige stoler og gjør skolearbeid. 

Er så glad for lavaputen, den hjelper veldig. I natt så hadde jeg så vondt at jeg sov veldig dårlig. Hver eneste bevegelse var vond, selv når samboeren min snudde seg i sengen fikk jeg vondt (og han sover veldig urolig). Jeg masserte og masserte, smurte på tigerbalsam, tok smertestillende, og brukte t.o.m en tennisball. Dette hjalp veldig merket jeg utover dagen, men har enda ganske vondt og er veldig stiv. Blir så veldig sliten i nakken av dette. Hjelper ikke på den venstre siden når høyre er så vond. Burde virkelig komme igang med styrke treningen ASAP. Unner ingen dette. Sist jeg hadde det slik hvor dette hendte ofte var da min eldstemann på 7 år var rundt samme alder som minsten på 8 måneder.  

Lang pause...

Da har jeg hatt en lang pause fra å utøve behandlinger. Nå blir det spennende å se hvor rusten jeg er eller om det er som å sykle :D gleder meg til å starte opp igjen. Dessverre kan ikke jeg tilby alt jeg kunne før. 
Må innrømme at jeg savner å få behandling hver dag, slik jeg gjorde da jeg gikk på skolen for å bli hudpleier. Det er så avslappende. Er bare så synd at det er for dyrt til å kunne få hver dag. Er ikke det samme å utføre behandlinger på seg selv :) 

 

Halloween!!!



Å nå nærmer det seg Halloween! :D Jeg er oppvokst i utlandet så for meg var Halloween noe reelt, ikke slik som det er i Norge. Vi dro hjem til hverandre, så på skrekkfilmer. Min favorittfilm var egentlig ikke så skummel, men elsker "The Nightmare Before Christmas" 


Eldste sønnen min digger sangene fra denne filmen. Grunnet at jeg alltid har likt Halloween, så liker jeg også å lage pynt til Halloween. I år har vi gjort noe annerledes og lagd ting av pappmassje. Blant annet to hender som er fylte oppvasksgummihansker og pappmassje. :D 

  (to forskjellige hoder og to forskjellige hender - tar bilde og legger ut når det er ferdig)





Skulle også ønske jeg hadde masse penger jeg kunne bruke. Har så lyst til å kle meg ut som enten: 

Gullfisk

 

Eller:

Ugle!!! 

Blir som en liten unge jeg når det gjelder Halloween og all godteriet!! :D

 

Hva betyr Halloween for dere? Er det noe herk eller er det koselig?

Kort oppdatering

 



Høsten er godt i gang og bladene på trærne har fått helt fantastiske farger på seg. Det er også blitt ganske så kjølig ute, men likevel helt grei temperatur at man klarer å gå ute på lange turer enda. Det beste stedet å oppleve høsten på, er i fjellet syns jeg. Var så heldig og kunne tilbringe deler av høstferien der oppe, og alle guttene mine storkoste seg. Vi gikk deilige turer der, selvom det til tider var litt surt. Det er veldig forfriskende å komme opp til fjelluften og atmosfæren der. Komme seg litt vekk fra hverdagen rett og slett. 

 




Nå er Adrian 7 måneder gammel, han har blitt veldig stor. :D tiden flyr og det er ikke lenge igjen nå, så kan han krabbe også. Han har fått 6 tenner og holder på med 3 til. Lucas er godt i gang med skolen, og det ser ut til at ting går bra. Han er veldig flink på skolen :D Jeg selv har også kommet i gang med studiene, men merker selv også at det krever en god del disiplin. Utenom det så har jeg heklet en god del og lagd mye forskjellig siden sist. 

 har lagd to slike hunder, og har en tredje en som er halvferdig.


finner ikke bilder av alt jeg har laget, så legger ut imorgen etter jeg har tatt nye bilder av alt.

Danmarks ferie









































 

Ferietur - biltur

Alltid morro å reise steder, men det verste med å reise er all pakkingen ned og ut.... Huske alt og ingenting.. Syns det er så stress.
Man reiser som en familie og det er veldig koselig, men det er også vanskelig, må huske å ta med alt til den enkelte. Bilturer er heldigvis greiere enn å fly for da slipper man å tenke på om man har pakket med seg for mye eller ei. 

Så har man jo underholdningen da for enhver... musikk til sjåføren, filmer til 7 åringen, hekletøy til mor, og flasker, os biteleker osv til baby. Er så mye pikkpakk følger jeg, unødvendig stress og, får vondt inni meg av alt som skal sjekkes, testes, huskes på osv. 
Skulle ønske man bare kunne zappe seg fra sted til sted, det hadde vært så utrolig deilig. Hmmm idag vil jeg til syden for her hjemme var det for kaldt, å så deilig... DET hadde vært digg!

  også var det pakkingen av bilen da.. er jo tetris i virkeligheten, hvordan få inn alt sammen slik at vi får med oss alt og likevel ha god nok plass i bilen til å sitte? 

Nei, det skal bli godt å komme seg på ferie ja, men gruer meg til å måtte stå opp tidlig imorgen tidlig.... god sommer videre



Altfor liten tid...

Her går det i ett gitt... Skal ikke være lett når det gjelder det å være tobarns mamma, samboer, kjæreste, husmor, student, venninne - jah
Logistikken er ikke som før, og man prioriterer forskjellig kan man si. Trodde jeg kom til å sitte her en del og skrive mye om alt og ingenting, men det stemte jo ikke. :P
Mye som jeg heller prioriterer, og mye annet som tar opp tiden min. 

Lille gullet Adrian har begynt å få tenner , to søte små nederst og trolig er de to øverste også på vei. Han er veldig irritabel og skal hele tiden bite på alt og ingenting. Dette gjør også at han ikke klarer å slappe av helt og sove slik som han skal på dagtid, noen kvelder har vi tyd til biltur for å få roet han ned på kvelden til slutt. Gleder meg til han er ferdig med alle tennene selvom dette vil ta laaaaaang tid, men han begynte ganske tidlig, han fikk sin første da han var 3 ½ måned og sin nummer to som 4 måneder gammel, så kanskje det går fortere over.

Utenom det har dagene mine gått til hekling, scrapbooking, de små minuttene jeg kan har kunnet, går en del på trilleturer. Har vært litt for varmt å gå ute på dagen for Adrian så har stortsett ventet til etter middagen egentlig for da er det litt kjøligere. 

Lucas, min eldste er på ferie med sin pappa, får han snart tilbake. Savner han veldig, men er veldig glad for at han får så fin sommer med sin pappa også :) Neste uke drar vi til Danmark for å besøke min familie også skal vi på Legoland, hvor vi skal feire min eldste før vi drar hjem igjen. Gleder meg veldig til denne turen. Skal bli godt å komme seg litt vekk også.



Dere får ha en god ferie videre... skal prøve å huske på bloggen =)

Forventninger etter man har født


Barselstiden er tiden man skal knytte seg til barnet sitt og bli bedre kjent med babyen. Alle sier at du skal få deg hvile når babyen sover. Det er sant dette for du trenger hvile, man våkner jo om natten, noen opptil flere ganger. Feilen jeg har gjort er å sove, ikke tenkt over at det er igrunn det å bare slappe av, man må ikke sove.
Dersom man sover på dagen hjelper ikke det på overskuddet resten av dagen. Det å ha altfor store forventninger til en selv er helt forferderlig, det drar en ned og man blir fortvilet og lei seg. Det skaper rett og slett for dårlig stemmning og folk i hjemmet merker det.

Jeg lagde en liste over mine forventninger:

1)  Å kunne være en ordentlig husmor igjen
2) Å bidra med henting og levering av Lucas
3) Å være tilstede og følge opp Lucas i forhold til skolen og hans behov
4) Å være mamma til begge guttene
5) Trene
6) Å ha mer overskudd
7) Å kunne overlaste mannen min mer.
8) Lage mer middager

Alt dette er heller å kunne se på som mål for eventuelt året. Det som skremmer meg mest er at egentlig skulle jeg ha begynt på studiene mine igjen, men jeg har ikke vært der. Det er demotiverende å vite at man har strøket på konte eksamen i matten. Så sitter og vurderer om jeg skal tilbake til skolen for å ta samfunnsfagen eller ei. Syns det er vanskelig.  

Det har nå gått 8 uker og 3 dager siden jeg fødte Adrian og jeg føler at først nå klarer jeg å være husmor til en viss grad. Trening kommer sakte men sikkert, går jo trilleturer så å si hver dag, og det å tro at man kan trene hver dag så fort er å lure seg selv. Da blir man fort utbrent, men målet er å oppnå samme treningsprogram jeg hadde før, bygge muskler og spise sunt :D

Dette er fortsatt målet mitt og enda oppnåelig, bare ikke med det første. 

Man må bare huske at man kommer dit man vil sakte men sikkert, så lenge man holder fokuset og er tålmodig. Det er også viktig at man hele tiden prater med sin partner om forventningene man har, og at man hører på andre som har vært eller er i den samme situasjonen som deg selv. Snakke om hvor lang tid det tok før de var tilbake til seg selv.
Det tar tid og slik er det, det varierer fra kvinne til kvinne. Legg vekk alt av forventninger og bare nyt tiden med din vakre baby. Alt annet faller på plass etterhvert.



 


 

50 Spørsmål

Jeg ble utfordret av en medblogger å lage et slikt innlegg så da skal jeg gjøre dette :D

Det går jo en del tid i mellom hvert innlegg dessverre :( Skal prøve å bli flinkere.



1. Hvor gammel er du om fem år? Jeg er da 32 år om fem år 

2. Hvem har du vært sammen med i minst to timer i dag? Min samboer og mine to sønner, samt et godt vennepar med fler :)

3. Hvor høy er du? Jeg er 163.

4. Hvilken film så du sist? Fast and the Furious 7 <3

5. Hvem ringte du sist? En veldig god venninne - Christine <3

6. Hvem ringte deg sist? Samboeren min <3 <3

7. Hva stod det på den siste smsen du fikk? "Så koselig, får nok beskjeden snart. :)"

8. Foretrekker du å ringe eller sende sms? Kommer an på hvem og hva.. 

9. Hva er ditt favorittsted? Det må være ved havet, beroliger meg veldig. 

10. Hvilket sted foretrekker du minst? Der det er veldig veldig veldig kaldt, er så frysepinne. Alt under 20 C er FOR kaldt.

11. Når så du moren din sist? Da hun kom på besøk i april :)

12. Hvilken øyenfarge har du? brun

13. Hvilken julesang er din favoritt? Tenn lys

14. Er foreldrene dine gift eller skilt? 36 år i år som lykkelige gift.

15. Når våknet du i dag? Rundt 8.

16. Hvor tror du at du befinner deg om 10 år? Jeg håper vi har fått huset vi ønsker, og jeg har da jobbet som en lærerinne på en eller annen ungdomsskole i ca fem år.

17. Hva skremte deg om natten som barn? Helt ærlig, klovner. Noen ganger så jeg på skrekkfilmer med min store søster og det ga meg også mareritt.

18. Hvilket Youtube-klipp var det sist som fikk deg til å le? Ser igrunn ikke så mye på youtube. Hender det er noen som har lagt ut et klipp på Facebook som jeg syns er morsomme. Denne syns jeg var så morsom, og søtt, alle babyene som faller når de nyser. 

19. Hva er din beste egenskap? At jeg er tålmodig.

20. Hva er din verste egenskap? Uff det er så mange, at jeg er distre og lat.

21. Sover du med eller uten klær om natten? Nå som jeg ammer sover jeg med ammesinglet og truse. om vinteren sover jeg med pysj, om sommeren pleier jeg å kun sove i truse.

22. Hvor mange puter har du i sengen? 2

23. Hva er det rareste du har spist? Usikker, jeg vet jeg har smakt på struts.

24. Har du stasjonær eller bærbar data? Jeg har en Mac bærbar og en udugelig Acer bærbar.

25. Foretrekker du sko, sokker eller barføtt? Kommer an på hva jeg skal og hvor jeg er. Går mest med sko.

26. Hva hører du på akkurat nå? Ikke noe, det er helt stille rundt meg, alle har lagt seg og mine to sønner sover.

27. Hvilken iskrem er din favoritt? Mango sorbet.

28. Hviken dessert er din favoritt? Oi, det er vanskelig å svare på, er så mange.

29. Den største premien du har vunnet? Klisje å si, men mine to barn etter fødsel :P og en flott hvitt gull diamant ring i barselsgave <3 :P

30. Liker du kaffe? Drikker kaffe latte med sukker, men vil ikke kalle det kaffe egentlig. Utenom det MÅ det være Colombiansk kaffe. 

31. Hva drikker du helst til frokost? Appelsin juice uten fruktkjøtt.

32. Hvem var din favorittlærer på videregående? Drama læreren mine.

33. Kan du spille poker? Nja, usikker på reglene, har en store søster som alltid endret de til sin egen for del. Så sluttet å spille for lenge siden.

34. Hva har du spist i dag? to brødskiver med makrell i tomat, taco og 50 g 70% kokesjokolade.

35. Nevn to historiske personer som interesserer deg? Tror ikke jeg har noen spesifikke folk, men er veldig glad i historie. 

36. Hvilken radiostasjon var den siste du hørte på? Radio Norge

37. Vil du ha barn? Jeg har to gutter, en på syv år og en på snart to måneder. 

38. Kan du noen andre språk enn norsk? Kan engelsk, fransk og litt spansk.

39. Sover du på en spesiell side? Sover på høyre side eller magen.

40. Foretrekker du havet eller basseng?  Basseng å bade i.

41. Hva bruker du helst penger på? Klær og sko. 

42. Eier du dyrebare smykker? Ja det gjør jeg.

43. Hva er ditt favorittprogram på tv? Supernatural

44. Hva skal du gjøre i helgen? Nettopp hatt en fantastisk helg med barna og mine venner og deres barn.

45. Kan du stå på slalåm? Ja jeg kan, men har ikke stått på 14 år og har ingen planer om det heller, er ikke så glad i vinteren og vintersport :P

46. Hvordan imponerer man deg? Være snill og grei, og ikke minst være seg selv.

47. Hva slags ringelyd har du på telefonen? En eller annen trance versjon av Samsung ringetonen tror jeg... 

48. Fortell 5 ting som leserne dine antagelig ikke vet om deg?

1) Jeg pleide å ri før, var ordentlig hestejente. Skulle gjerne ridd fortsatt og hatt egen hest.

2) Jeg spilte piano i syv år, kan fortsatt spille. 

3) Jeg elsker biler og motorsykler, skulle helst ha gått mekken.

4) Jeg spilte el-gitar et år.

5) Syklet for første gang på 13 år ifjor og gikk på langrenn ski for første gang på 13 år ifjor.

49. Hva har du nærmest deg nå som er rødt? Rød stå lampe.

50. Er du sosial? Jeg er veldig sosial, er ikke noe glad i å være alene egentlig.

 

Det var da 50 spørsmål, syns det var vanskelig så valgte de samme spørsmålene som vedkommende som utfordret meg. Dersom det er noe dere lurer på utenom dette er det jo selvfølgelig bare å spørre så skal jeg svare på de fortløpende.

Ønsker alle en god natts søvn, for nå må jeg legge meg, er ikke lenge til jeg skal opp igjen for å mate min minste prins. <3 God natt alle sammen og sov godt, drøm søtt.






 

 

7 uker.. (forrige uke)

7 uker har nå gått siden nurket kom til verden <3  og vi koser oss masse :) Han smiler masse, sover masse og ikke minst sover masse. 
Prøver fortsatt å ha nok overskudd til å være tilbake på normalen, men blir veldig fort sliten, spesielt hvis ikke jeg har fått meg en blund i løpet av dagen samtidig som Adrian sover.
Igår stelte jeg istand til min samboer og hans kompis bursdagsfeiring på etterskudd - veldig på etterskudd. Bakte Pavola kake, lagde jørdbær i dessertglass, daimis og gele, i tillegg til å ordne taco som hovedrett til 8 stykker. Da klokken ble 21:30 var jeg helt skutt, men kunne jo ikke legge meg for vi hadde jo enda gjester i hus. Det var utrolig koselig og det virket som om alle storkoste seg, var mye latter og alle virket fornøyde med både hovedretten og desserten :D 


Holder fortsatt på med pleddet til den ufødte tremmeningen til mine sønner. Lagd ferdig pannebåndet til deres eldste datter slik at hun får en store søster gave. 



Hyttekos på Påskefjellet <3

































Tobarnsmamma <3


Idag er han 3 uker gammel, er rart hvordan man med sitt første får beskjed om å nyte baby tiden fordi den forsvinner fort og man gjør det. Tror man, med nummer to føler jeg at det går saktere enn det gjorde med min første. Han er ikke en måned engang, mens min første er jo snart syv år og mister tennene sine. Får nyte så lenge jeg kan, før jeg vet ordet av det har begge flyttet ut. Merker at bloggingen ikke går så bra med, føler jeg ikke har nok timer i døgnet til å gjøre alt jeg vil. Må sove når mini sover sier de, er veldig dårlig på det, må hekle ferdig genseren til Lucas, og være husmor og ikke minst være en mamma og samboer. 
Er veldig heldig å ha enda en rolig liten gutt som vekker meg max to ganger i løpet av natten <3 
Påsken skal vi opp på påskefjellet på hytten og det skal bli kos. Da blir det nytt innlegg med bare bilder etter den turen <3 blir borte en hel uke da så uten internett :D

GOD HELG! og GOD PÅSKE!!!!




Endelig skjedd!! :D

Da har det vært et lite opphold her, det er 11 dager siden jeg ble mamma for andre gang til en helt fantastisk og velskapt gutt. Fødselen gikk veldig bra og var veldig heldig med jordmor og barnpleie tilstede :) Alt i alt var det hele en veldig positiv opplevelse. 

Har vært veldig heldig med nurket, slik som sin store bror, er han veldig rolig og sover stortsett hele tiden. Han er selvregulerende og idag har helsesøster vært på besøk. Han ble veid og har lagt på seg 330g, som er veldig bra :D 

Storebror er veldig stolt og tar dette veldig bra i forhold til hva jeg var redd for. Jeg gir han min fulle oppmerksomhet, og sier ifra hvis jeg må gjøre meg ferdig med ammingen også kommer jeg.  hver dag vi var på sykehuset var storebror på plass med Mormor. Er evig takknemlig for at moren min stilte opp da, og tok seg av Lucas for oss den tiden. Da fikk han kvalitetstid med mormor, som han dessverre ikke ser så ofte siden de er bosatt i utlandet. Alt gikk eksepsjonelt bra og går enda veldig bra. Trives veldig som tobarnsmor <3 nyter hver eneste dag som går.




Taboo eller ikke?



Er det taboo å egentlig snakke om alle disse ubehageligheten som kan oppstå under et svangerskap, ved fødsel og etter fødsel? Er man virkelig så redd for å dele med kvinner hva det innebærer å gå gravid fordi man er redd for at de da selv ikke vil tørre å reprodusere? Kanskje det ikke er så dumt? 

Når man søker om å få adoptere et barn, da må man gjennom mange prosesser og tester for å bevise at man er egnet til å bli en forelder, noen krever en viss alder, og at man har vært gift i så så mange år, eventuelt samboere. I tillegg til de lange ventelistene og ikke minst summen man betaler for å få barnet. Dette er forsåvidt greit, men man har 6 måneders retur rett på adopterte barn, i tilfelle det skulle være noe "feil" ved dem. Er det bare meg eller er det flere alt dette skurer for?
Hvem som helst som er fruktbare kan bli gravid, det er ingen som tester de om de er egnet eller ikke. Blir man gravid og beholder barnet, har man ikke 6 måneders retur rett, man kan ikke be ungen krabbe inn i livmoren igjen. Det er så mange ting man hører om på nyhetene som foreldre som ALDRI burde fått barn...

Det er en side ved saken, men helt seriøst, hvor mange første gangs fødende vet hva de egentlig går til? Man skulle tro at det å gå gravid, føde og tiden etterpå er som å danse på rosa skyer. Du hører jo bare det positive, altså ja til syvende sist er jo alt verdt det, vi kvinner gjør det jo gjerne flere ganger, så er ikke det. Hvor mye skade gjør det å si til kvinner eller under sexual undervisning på skolen at de 9 månedene ikke er en dans på rosa skyer for alle, for de som opplever en fantastisk svangerskap uten noen form for påkjenning eller utfordring er jo veldig heldige, men man vet jo aldri. Er det da så ille å informere om det som kan skje? Det er jo en påkjenning som kroppen vår går gjennom og den er naturlig og slik som alt annet varierer den fra person til person. Det er massevis av ting som kan forekomme, men det betyr jo ikke at man får alt på engang, men er ikke det noe man burde informere om til alle kvinner, enn at når de går gravide så blir de ekstra engstelige og tror noe er galt med de fordi det er ting som skjer med kroppen som de ikke visste eller trodde ville skje? Skremmer ikke dette mer?
Ja, det er greit at man kan snakke med jordmor og/eller ringe føden dersom man skulle lure på ting, men noen ganger kan det jo også være greit å ha den informasjonen fra før av også kunne forhøre seg med fag folk om det stemmer og hva man kan gjøre med det.

Jeg er andre gangs fødende og det er ting jeg har hørt fra mine venninner som nylig har blitt mamma, som jeg ikke visste om engang. Eller ting ved meg selv under dette svangerskapet jeg ble usikker på, men som når jeg har spurt har hørt er helt vanlige. Heldigvis for min del så har jeg bare bagateller som utfordringer, men er slitsomt for det. Er mye man ikke vet og det kan også skremme kvinner. 

Så hva mener du er riktig?
Informere om alt som kan forekomme eller holde informasjonen skjult også får man heller ringe og spørre flere ganger om det er noe man lurer på?

Finne på nye ting og utfordringer

Nå som jeg føler jeg egentlig bare går rundt i en boble og venter på at jeg skal nedkomme, så får å endre fokus har jeg funnet ut at jeg skal utfordre meg selv. Jeg fikk tre flotte bøker i min startpakke hos Hobbyklubben, så jeg begynte å lete frem noe jeg ønsket å prøve meg på. Jeg har aldri klart å følge oppskrift men for første gang har jeg faktisk klart det. Så nå har jeg begynt å hekle en "delikat snøfnugg" som det heter. Det er veldig morro. 



Spørsmålet er bare hva jeg skal lage tilslutt. Burde jo lage en del også sy de sammen. Dessverre så står det ikke hvor mange jeg trenger for å kunne lage et sengeteppe, så blir vel å prøve seg frem. Dersom jeg får lagd den ferdig så skal jeg huske å skrive hvor mange snøfnugg jeg trengte.

Skal også etterhvert lage en genser til min eldste sønn, har kjøpt inn garnet med riktig farge, så skal diskutere litt rundt detaljene. Om hvordan han ønsker at genseren hans skal se ut, eller om det skal være en jakke. Er jo kjedelig jo bare strikke rett og vrang eller å hekle fast masker. Får se hva det er gutten ønsker seg :D


Da har jeg lagd ferdig stjernen han ønsket seg på midten av genseren sin :D Så da får jeg begynne med genseren :D 
Er morro når man får til ting :D hehehe

Legger ut bilder når jeg er ferdig med prosjektene :D  



 

02.03.2015

Idag er en veldig fin dag. Solen stråler og skinner for første gang på en stund og det er vi glade for :) Igår kom min mor hjem og skal være her en ukes tid, kommer litt an på om jeg nedkommer eller ikke. Er koselig å ha henne hjemme litt, selvom det ikke er meg som er hovedgrunnen til at hun fløy hit nå.



Igår tok vi nærmest vår rengjøringen i leiligheten, vi var veldig effektive og nå er det veldig ryddig og deilig rundt oss. Dessverre så er det den tiden på året der man blir forkjølet og jeg snufser en del, føler jeg har hatt det hele vinter sesongen egentlig. Den ligger på en måte i latent, tror nok fordi jeg er gravid så slipper den ikke helt, i tillegg så slår den ikke helt ut heller. Heldigvis går det mot lysere tider, og det merkes veldig :D 


Idag blir det å handle litt, gjøre litt ærender og ellers bare slappe av. 

Hva er deres planer for dagen? 

Ha en fantastisk flott dag! <3

Da var man ute i perm da...

Da var man ute i perm. Er deilig, men er fortsatt veldig mye som skjer på engang. Er jo gjerne slik når man har et barn fra før av :P
Det blir vel mest kreativitet nå og hvile mens jeg venter på at jeg nedkommer. For det er jo det jeg gjør, venter i spenning. 

Da er virkelig alt på stell og på plass. 
Funderer litt - den siste tiden hvor man bare går og venter, er det til for at vi kvinner skal glede oss til selve fødselen? Det er ikke hyggelig å bli lei på slutten slik som nå, alle sier det er vanlig, men får jo litt dårlig samvittighet. Gleder meg til å få bli kjent med denne lille prinsen, føler meg mer og mer handikapet nå som kroppen min forbereder seg til fødsel. Vil bare at ting skal bli normalt igjen. Den som venter på noe godt venter ikke forgjeves! Er det ikke det man sier?

 

Siste innspurten nå... *phew*








22.02.2015

Idag har gutta mine stått på ski. Først dro samboeren min med en kompis og gikk på ski rundt i Holmenkollen, hele 14,4 km gikk han. Da han kom hjem igjen satt en oppspilt liten gutt og ventet. Vi kjøpte nemlig nye skistøvler og staver til han igår. Han stod opp idag og satte skoene fast på skiene og på stueteppe stod han oppi. 
Hele dag hadde han ventet på å få kunne prøve ut skiene sine.
Thomas kom hjem og spurte Lucas om ikke han ville bli med til Drammen. Lucas spurte hva det var de skulle der, og fikk til svar de skulle hente noen nøkler. Lucas var bestemt da han svarte: Nei det vil jeg ikke, ikke før vi har stått på ski. :D
Dermed var det avgjort, de skulle ut på ski. Gutta kledde på seg og tok med seg ski og utstyr. Satt og håpte på en flott opplevelse for Lucas. Er ikke alltid han syns ting er like lett og da er det fort gjort at han gir opp.

Etterhvert kom guttene hjem, da hadde de gått ca. en time på ski, Lucas var henrykt, de hadde gått 2 km og Lucas hadde syntes det var veldig gøy. Litt uvant å stå med staver, men det er jo første gangen han står med staver så det var ikke så rart. :D
Er veldig stolt over han, og kanskje har vi funnet en aktivitet vi kan ta han med på som gjør at han blir sliten og kanskje som han blir glad i. Har vært så vanskelig å finne en aktivitet som han selv har ønsket å gjøre, men tror nok vi endelig har funnet noe vi kan bygge under. Ski om vinteren og sykkel om sommeren, det er perfekt :D

Da gjenstår det bare at jeg lærer meg å stå på ski også, ifjor påske stod jeg for første gang på 13-14 år. Det var skummelt men i år har jeg fullt utstyr og skal mestre det til en viss grad :D


Nyte det resterende snøen som er nå, for man vet jo ikke om det vil komme noe mer eller om det vil fortsette smelte og være mildt fremover. 
 

Les mer i arkivet » Mars 2017 » Juni 2016 » Desember 2015
hits